– Må ta på alvor de som ikke takler åpent landskap
Flertallet av gårdeiere tror på liten eller ingen endring i behovet for kontorareal etter pandemien, men leietagerne avgjør, og de er langt fra like enige.


– Vi vet ikke hva kontorbehovet blir, vi har vurdert å leie mer plass i et annet bygg i nærheten, men vi avventer og ser hva som skjer. For mange kolleger er det viktig at alle er samlet samme sted, sier Yvonne Marie Seville, administrasjonssjef i HR-avdelingen til Finn.no.
Cushman & Wakefield Realkapital utfører jevnlig undersøkelser blant gårdeiere og leietagere hver for seg, om hvordan de ser for seg kontormarkedet fremover.
Gårdeiere og leietagere uenige
Mens kun 13 prosent av gårdeierne mener hjemmekontor kommer til å føre til langsiktig lavere etterspørsel etter kontorlokaler, mener 31 prosent, nesten hver tredje leietager, det samme i den nye leietagerundersøkelsen. 51 prosent av gårdeierne tror på liten eller ingen endring mot 28 prosent av leietagerne.
– Det er stor forskjell på hva gårdeiere og leietagere mener om etterspørsel etter kontorareal. Hvem skal man høre på?
– Man skal høre på leietagerne, det er helt klart. De store selskapene som går over til å ikke ha faste plasser, der vil det jo etterhvert bli en arealbesparelse, om man innfører en stor grad av underdekning av arbeidsplasser, men vi har ikke sett at arealbruken har gått dramatisk ned, snarere tvert imot. Det er flere selskaper som ønsker mer areal for å tilby varierte og spennende løsninger for å få de ansatte tilbake til kontoret, sier leder av leietagerrådgiving i Cushman & Wakefield, Anne Bruun Olsen.
Leietagerundersøkelsen viser imidlertid at ingen av bedriftene tror på økt langsiktig etterspørsel etter kontorlokaler og kun 5 prosent av gårdeierne tror på dette.
Undersøkelsen er gjort blant 83 bedrifter som til sammen har 20.000 ansatte.
Hjemmekontor
60 prosent av leietagerne har kartlagt de ansattes ønsker om hjemmekontor og 96 prosent ønsker mer hjemmekontorbruk enn før pandemien. Næringsmegleren Cushman & Wakefield sier de betviler svarene i sin egen undersøkelse.
– 73 prosent av leietagerne har ikke tatt en beslutning om sine kontorløsninger ennå og mange har spurt hva de ansatte tenker, men det er forskjell på hva folk svarer nå og hva som er virkeligheten når endringene skjer, sier analysesjef Hans Petter Skogstad.
– Hvordan vet dere det?
– Man har en hang til å svare det som er forventet, som ønsker om mer hjemmekontor, men når det begynner å skje mye på jobben er det vanskeligere å sitte hjemme, tror Skogstad.
De som virkelig har hatet hjemmekontor har funnet sin base hjemme og synes nå det er greitYvonne Marie Seville, Finn.no
Hat er blitt elsk
Administrasjonssjef i Finn.no, Yvonne Marie Seville, jobber på spreng om dagen, for å tilfredstille sine ansatte som er blitt vel glad i hjemmekontor.
– Vi har hatt egne undersøkelser underveis i pandemien, spurt folk hva de ser for seg litt lenger frem. De som virkelig har hatet hjemmekontor, har funnet sin base hjemme og synes nå det er greit. Nå er det vanskeligere å få de tilbake, sier Seville.
Hun understreker at veldig mange ser frem til å komme tilbake på kontoret, men at flere er blitt vant til å ha det mer stille rundt seg.
– Vi må ta på alvor de som sier de sliter med åpent landskap, klager på støy og blir slitne. Det tar vi konsekvensen av nå. Vi skal nå teste forskjellige typer oppsett, fortsetter hun.
– Hvorfor har man vært så opptatt av åpne landskap?
– Det er vel ofte et økonomisk spørsmål, sier Seville.
Mange endrer
Finn.no er ikke alene om gjøre endringer i sine kontorlokaler som følge av pandemien. I leietagerundersøkelsen svarer 43 prosent at de vil gjøre fysiske forandringer på kontorene.
En av fire svarer at de har eller vil øke antall møterom for både fysiske og digitale møter, 15 prosent vil endre faste plasser til «free seating». 10–13 prosent vil øke underdekningen av fasteplasser og/eller ha flere åpne arbeidsplasser.
– Hvor mange som går fra faste arbeidsplasser og graden av av underdekning i kombinasjon med hjemmekontor vil avgjøre hva arealbehovet blir fremover, sier Anne Bruun Olsen.
– Nesten alle svarer at de vil bruke kontoret mindre enn før pandemien?
– Ja, men det er ikke sikkert arealet går ned. Det blir omdisponering av areal, sier Olsen.
95–96 prosent av bedriftene svarer at de er enige i at kontoret som møteplass er et stort savn og at det er viktig for tilhørighet og kulturbygging.
Få cellekontorer
Kun 2 prosent av leietagerne svarer at de vil øke andelen cellekontorer. Olsen tror imidlertid det kan bli flere felles cellekontorer.
– Hvis du både skal ha fleksibilitet til å være hjemme noen dager i uken, ha en fast kontorplass og behov for flere møteplasser, blir det for arealkrevende. Det vil nok være behov for flere felles cellekontorer, et vanlig kontor hvor folk kan sitte inne å skrive en rapport, for eksempel, istedenfor hjemmekontor til konsentrasjonsarbeid.
Hos Finn.no bekrefter de at støy har vært et problem for flere.
– Akkurat nå er alle hjemme, men vi skal ha folk her én dag i uken i en tid fremover. Deretter øke sakte, men sikkert. Det er viktig å gjøre dette steg for steg, mange sier de blir veldig slitne i hodet etter å ha vært en dag på kontoret, sier Seville.
– Man skulle tro det ble flere cellekontorer som følge av pandemien, vil ikke ansatte ha det?
– De ansatte i Finn.no hadde nok gjerne takket ja til drømmescenarioet med cellekontor, men det er derfor vi nå lager disse nye arbeidsplassene med mye større nivå av støyskjerming og avskilte soner. En del vil komme til å forlange å bare være hjemme, vi tror ikke det blir mange, men vi er forberedt på en dipp hvor folk sniker seg tilbake på hjemmekontor igjen, på grunn av innstilte tog, barnehager, været og alt det der, sier Seville.

