Tidligere denne uken kunne Bloomberg melde, ifølge flere kilder, at lederne i Kinas kraft- og industrisektorer hadde fått instruks om å fylle opp energilagrene foran vinteren «til enhver pris».

Det sier en del om hvor bekymret myndighetene i landet er for en situasjon hvor strøm må rasjoneres i vinter. Men det er et verdensmarked for de fleste energikilder, og kineserne er ikke alene om å ha lave lagernivåer foran vinteren.

Markedene for kull, gass, LPG, LNG og olje blir støvsugd rundt om i verden. Flere ganger i uken som gikk er det blitt satt nye prisrekorder for både kull og gass.

Da skulle man kanskje tro det var lønnsomt å sitte på en flåte med skip som kan frakte disse råvarene til desperate kjøpere. Den gang ei. Ratene for VLGC-skip, som BW LPG opererer 42 stykker av, har riktignok steget noe de seneste ukene til rundt break-even nivåer, men det er langt fra noen Klondyke-stemning i bransjen.

– Siden USA kom på banen som en betydelig eksportør av propan har spreaden i propanpris mellom USA og de asiatiske markedene vært en veldig god indikator for VLGC-ratene. Nå er det innenlandske markedet i USA såpass sterkt at spreaden ikke legger til rette for stor arbitrasje-profitt til rederne, sier analytiker Lars Bastian Østereng i Arctic Securities.

HÅPER PÅ ARBITRASJE: BW LPG-sjef Anders Onarheim trenger større prisforskjell på propan mellom USA og Asia enn hva som er tilfellet i dag. Foto: Ivan Kverme

De seneste tallene viser at den sesongmessige lagerbyggingen i USA går saktere enn vanlig, noe som presser opp de amerikanske prisene.

Fra opp- til nedtur

Ting forandrer seg fort i shipping, og de beste bullmarkedene kan snu på en tiøring og bli svake nærmest over natten. To av de vanligste årsakene er overkontrahering i gode tider, samt endring i handelsmønster. LPG-rederiene ser til en viss grad ut til å ryke på begge to samtidig.

Den ideelle situasjonen for LPG-redere er at det amerikanske markedet flommer over av billig propan, samtidig som prisene i det asiatiske markedet er sterke. Da blir det penger å tjene for alle parter ved å frakte råvaren fra USA til Asia.

Utbruddet av Covid 19-pandemien gjorde et skarpt innhogg i den amerikanske produksjonen av skiferolje, og den tilhørende produksjonen av gass og propan.

Produksjonen har kun til en viss grad kommet tilbake, og etter mange år med store investeringer og tap har de amerikanske selskapene blitt påtvunget en investeringsdisiplin fra slitne investorer.

Resultatet er lavere produksjon og høyere priser.

– De amerikanske lagrene av propan har steget litt i det siste – noe som er vanlig for denne tiden av året – men mye mindre enn vanlig. Status er at lagrene er lavere på denne tiden av året enn de har vært noen gang i løpet av de seneste fem årene, sier Østereng.

Så lenge amerikanerne har egne lager å fylle opp er vi langt unna det som er drømmescenariet til BW LPG, med arbitrasjehandel mellom USA og Asia som rederne kan tjene seg fete på.

Én løsning på det er selvfølgelig at de asiatiske propanprisene stiger nok, slik at man igjen får en bra arbitrasje.

– Ser vi en kald start på vinteren i Asia kan det absolutt sende prisene på propan oppover i dette markedet, sier konsernsjef i BW LPG, Anders Onarheim.

Prisbevegelsene som allerede har oppstått i det europeiske gassmarkedet samt verdensmarkedet for LNG viser hvor kraftige disse bevegelsene kan bli bare kjøperne er motiverte nok.

Flåtevekst fremover

Et annet håp for LPG-rederne er økte volum fra OPEC-landene. Fjerning av produksjonskuttene for olje i OPEC-landene vil også bidra til å øke produksjonen av propan.

Gevinsten for LPG-rederiene er imidlertid langt fra den samme som eksport fra USA ettersom fraktrutene til kundene i Asia da blir mye kortere.

På lengre sikt er det en kraftig flåtevekst i vente, som vil kunne legge et lokk på ratene fremover.

LPG-rederne hadde særdeles gode tider fra 2019 og gjennom starten av dette året. Mange av dem benyttet dette, som vanlig, til å kontrahere nye skip. Ordreboken for nye VLGC-skip tilsvarer 28 prosent av dagens flåte.

Mange redere klør seg i hodet om dagen og lurer på hvordan de skal forholde seg til stadig strengere utslippskrav for flåten, og avventer derfor å gjøre nye kontraheringer.

LPG-rederiene har til en viss grad vært «skånet» for denne usikkerheten da de har mulighet til å blande inn propan – som de frakter – i egen fuel-blanding. Dermed har barrieren for å bestille nye skip innen LPG-nisjen vært mindre enn i andre nisjer.

Det er heller ikke noe BW LPG-sjefen legger skjul på.

–Ja, jeg har sagt det før også, ordreboken er betydelig så vi trenger et bra marked for å ta det unna, sier han.

Spotratene for VLGC-skip har fått et lite løft den seneste tiden, men ligger fortsatt i intervallet 25.000 – 30.000 dollar pr. dag, som er i nærheten av break even prisene.

Det skal sies at alle de Norge-baserte meglerhusene, unntatt SEB, har kjøpsanbefaling på BW LPG-aksjen for tiden. Foreløpig har ikke rederiet vist seg som noen vinner i energikrisen som har oppstått. Det virker som et prishopp i det asiatiske markedet er det som trengs for å få fart på ratene.