Tirsdagens forslag til statsbudsjett fra den avtroppende Solberg-regjeringen vil, ifølge finansminister Jan Tore Sanner, trekke pengebruken i 2020 under 3,0 prosent av Oljefondet.
Ellers har det til nå vært få store budsjettlekkasjer. Det er kjent at regjeringen vil bruke noe over 1 milliard kroner på å kutte elavgiften med 1,5 øre og at like mye skal brukes på tiltak for psykisk helse for unge.
Det meste av forslagene i Sanners budsjettproposisjon vil uansett overleve regjeringsskiftet og høstens budsjettbehandling.
Tiden er rett og slett for knapp til at den påtroppende Støre-regjeringen vil klare å få på plass omfattende endringer.
Har varslet noe
Noe vil bli endret, og noe er allerede annonsert fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det inkluderer halv pris på ferge og tiltak på bensinprisen som motvirker utslagene av klimaavgiftene.
Dessuten kom de to partiene i helgen med en overraskelse; støttetiltakene knyttet til coronapandemien skal forlenges ut året. Dette vil i seg selv ikke ha effekt for 2022-budsjettet, og de to partilederne er også klare på at ordningene vil bli avviklet før jul. Dessuten er det et stort spørsmål om grepet i det hele tatt vil gi økte 2021-utgifter, i og med at de fleste deler av økonomien nå går for full maskin igjen.
Arvet få snubletråder
For åtte år siden var rollene de motsatte av i år. En Arbeiderparti-ledet regjering gikk av, og den første Solberg-regjeringen tok over.
I den avtroppende regjeringens budsjettforslag var det få åpenbare snubletråder, altså forslag som tilsynelatende primært hadde til hensikt å gjøre jobben vanskeligere for den nye regjeringen. En slik snubletråd kunne vært å foreslå «populære» utgiftsøkninger og finansiere dem med skatte- eller avgiftsøkninger som den påtroppende regjeringen ikke ønsket.
Likevel må den avtroppende regjeringen ha visst at arvtagerne ville mislike, og helst reversere, forslaget om økt CO2-avgift i nybilavgiftene og økt elavgift.
Bittesmå endringer
Jonas Gahr Støres regjering, som tiltrer på fredag, vil etter alt å dømme raskt komme med en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet med sine endringer i forhold til Solberg-regjeringens avskjedshilsen.
Da Solberg kom med sin tilleggsproposisjon i 2013, inneholdt den bare de aller viktigste profilsakene som den nye regjeringen ønsket å få på plass umiddelbart.
Dette inkluderte fjerning av arveavgiften, senking av skatt på alminnelig inntekt fra 28 til 27 prosent også for personer (Stoltenberg-regjeringen hadde foreslått å senke kun for selskapene i 2014) og 0,1 prosentpoeng kutt i formuesskatten til 1,0 prosent.
Samtidig ble enkelte skatter og avgifter også økt i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag. Dette gjaldt blant annet trygdeavgiften.
Ett år i Sanners fotspor
Totalt ble oljepengebruken, målt etter handlingsregjeringens definisjon, økt med 4 milliarder kroner.
Det var først året etter, i statsbudsjettet for 2015, at Solberg-regjeringen for alvor kunne prege den økonomiske politikken.
På samme måte må den påtroppende finansministeren vente til vårens revidert nasjonalbudsjett eller til neste høsts statsbudsjettforslag for 2023 med å sette sitt preg på forslagene.
