I statsbudsjettet 2022 legger den avtroppende regjeringen opp til å bruke 2,6 prosent av Oljefondets kapital. Det kommer frem i en egen pressemelding om nøkkeltallene i neste års statsbudsjett tirsdag morgen.

Det betyr at regjeringen legger opp til å bruke 322,4 oljemilliarder neste år, som er 84,4 milliarder mindre enn i år. 

I mai anslo Finansdepartementet årets pengebruk til 3,7 prosent, opp fra 3,0 prosent i det ordinære statsbudsjettet for 2021. Årsaken til den økte pengebruken var de to nye smitterundene Norge var gjennom i fjor høst og vinter, og som regjeringen ikke hadde tatt høyde for i sitt ordinære statsbudsjett.

– Mange synes at det er et stramt budsjett, men det er jeg sterkt uenig i. Det er ikke et stramt budsjett i det hele tatt, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea. 

Ikke imponerende

Olsen forklarer at hele grunnen til at budsjettunderskuddet går ned, er fordi vi ikke trenger å betale ut penger til koronatiltak og tette igjen inntektshull som oppstår i forbindelse med pandemien. 

– Det trenger vi ikke fordi økonomien går bedre og det er ikke et behov for disse støttetiltakene. Tiltakene har aldri vært stimulanser, de har vært inntektssikring på samme måte som arbeidsledighetstrygd er for stigende arbeidsledighet, sier han, og fortsetter: 

– Den type utgifter blir normalt holdt utenfor når man regner ut det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Hadde man gjort det nå også, hadde man fått en helt annen konklusjon. 

Han understreker at det ikke er enkelt å vurdere ekspansiviteten, ettersom det er «såpass mye kluss» med pandemiutgiftene, i tillegg til at de har vært veldig høye. Han viser til budsjettunderskuddet i 2019 - før pandemien - som var 70 milliarder lavere enn hva det er nå. 

– Årsaken er at oljefondet har steget kraftig i verdi. Det gjør at vi kan ha et stadig høyere budsjettunderskudd, sier Olsen. 

– Det kan virke imponerende å gå oljepengebruken ned til 2,6 prosent av oljefondet. Men det er ikke så imponerende med tanke på at fondet har steget så mye som det har gjort. Bare det for en gitt andel av oljefondet, gjør at du kan bruke vesentlig flere milliarder kroner. 

Norsk økonomi går bedre

Han gjentar at hvis man hadde korrigert for pandemiutgiftene, ville man fått en helt annen konklusjon. 

– Det hadde i best fall vært nøytralt og mest sannsynlig lett ekspansivt, vil jeg tippe, sier han, og legger til at det er vanskelig å skille mellom pandemiutgiftene ettersom regjeringen ikke er så tydelige på dette. 

– Det her bidrar ikke til å bremse norsk økonomi. Underskuddet går ned fordi det går bedre i norsk økonomi, fordi pandemien er over. Det er ikke innstrammende, sier Olsen. 

Politisk spill

Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank Norge synes i stor grad at den utgående regjeringen tegner et positivt bilde av norsk økonomi. Han peker på at mange av de verste fasene av pandemien er godt på vei over. 

– Rent makromessig er det viktigste nøkkeltallet hvor stor andel av oljefondet de tenker å bruke over budsjettet, og da ser vi at de legger seg på et forholdsvis nøkternt nivå på 2,6 prosent, sier han. 

FÅR IKKE NOE GRATIS: Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank Norge sier statsbudsjettet vel så mye signaliserer en viss grad av ansvarlighet. Foto: Are Haram

Martinsen sier statsbudsjettet som legges frem i dag er et «litt politisk spill», som ikke kommer til å bli vedtatt i Stortinget. 

– Det her er mer signaler fra den utgående regjeringen at de ikke gir ved dørene. Det handler kanskje vel så mye om at de ønsker å signalisere en viss grad av ansvarlighet på vei ut av pandemien, sier han, og fortsetter: 

– De legger opp til mer ansvarlig bruk av oljepenger for neste år, og gjør det sånn sett vanskelig for for den inngående regjeringen å skulle øke pengebruken nevneverdig uten å ha veldig gode argumenter for det. 

– Dette er et ganske typisk budsjett for en utgående regjering, og hvor de ikke ønsker å gi ved dørene for den innkommende, legger han til.