Hva har Arendal, Mo i Rana og Sandnes til felles? Det er tre av byene i Norge hvor batterifabrikker er i oppblomstring. Freyr Battery, Morrow Batteries og Beyonder er noen av selskapene som satser for fullt på produksjon av batterier her til lands.
Mange nye, norske batteriselskaper har dukket opp de siste årene. De har langsiktige planer og store ambisjoner, men kan Norge faktisk bli et batteriproduserende land på lang sikt, eller kommer andre land og utenlandske aktører til å kapre markedet?
Børsnotert i USA
En stor aktør i det norske landskapet av batteriprodusenter er selskapet Freyr Battery. De holder hovedsakelig til i Mo i Rana, og har i tillegg et Oslo-kontor på Lysaker.
– Freyr startet som en ide i 2017, inspirert av Northvolt. De viste at det går an å bygge battericelle-fabrikker i Norden, og de som startet Freyr tenkte at «dette måtte vi da også kunne få til i Norge». Det er behov for enorme mengder batterier i verden, og Norge har mange fordeler som burde bidra til batteriproduksjon i storskala. Norge er et meget egnet sted både for prosessering av råmaterialer til batterier og selve batteriproduksjonen, sier Tom Einar Jensen, adm. direktør i Freyr.
8. juli i år ble Freyr Battery notert på børsen i New York, NYSE, og ble med det et av få norskeide selskaper på den amerikanske børsen.
– Å stå der i New York i sommer, det er ikke noe man gjør hver dag. Det var et virkelig stort øyeblikk. Ikke veldig mange trodde vi skulle få det til. Det var en utenfor seg selv-opplevelse, og jeg følte virkelig at vi hadde fått til noe litt utenom det vanlige, utdyper Jensen.
Flere selskaper med batterier på agendaen
- Hydrovolt: Selskapet som er eid av Hydro og svenske Northvolt bygger nå Norges første – og Europas største – resirkuleringsanlegg for elbilbatterier. Anlegget skal ligge i Fredrikstad, med ventet produksjonsstart mot slutten av 2021. Hydro og Northvolt har investert 120 millioner kroner i anlegget, og Enova har bidratt med 43,5 millioner kroner i støtte. Anlegget vil kunne gjenvinne mer enn 8.000 tonn moduler fra bilbatterier hvert år, tilsvarende 23.000 elbilbatterier. På sikt ser de muligheter for utvidelse både i volum og type batterier på sikt, inkludert batterier fra elektriske ferger og båter.
- Corvus Energy: Selskapet åpnet en batterifabrikk i Norge i 2019, og produserer batterier til maritim, offshore, subsea og havner. Det ble grunnlagt i Canada i 2009, og hovedkontoret ble flyttet til Norge i 2018. Både Shell, Equinor Ventures, Hydro og BW Investments PTE Ltd er på eiersiden.
- Siemens Energy: Åpnet en batterifabrikk i Trondheim for to år siden. De produserer batterier til det maritime markedet, og har i hovedsak levert batterier til ferger. Selskapet ser i tillegg potensialet i fiskebåter, arbeidsbåter, oppdrettsnæringen og offshore. Årlig er ambisjonen er å lage nok batterimoduler til å kunne forsyne 150 til 200 ferger, samt å øke eksporten av batterimoduler internasjonalt.
- Elkem: Elkem ønsker å bygge en fabrikk for batterimaterialet grafitt ved Herøya Industripark. Planene ble kjent 19. august i fjor. Selskapets pilot for batterimaterialer i Kristiansand startet produksjonen i april i år.
I forbindelse med noteringen fikk selskapet i overkant av 700 millioner dollar, cirka seks milliarder kroner, i frisk kapital.
– Ved å være børsnotert på en av verdens mest sofistikerte børser får vi tilgang til store mengder kapital raskere enn i Norge. Men børsnoteringen betød egentlig bare slutten på begynnelsen. Det er nå arbeidet begynner.
Det ferske selskapet planlegger å åpne totalt fem batterifabrikker i Nord-Norge, og vil i første omgang sikte seg inn mot 1.500 direkte ansatte i fabrikkene.
– Vi har basert vår forretningsplan på tre strategiske ankere. Disse er speed, scale og sustainability, på godt norsk. De er, etter vårt skjønn, kritiske for å lykkes, og alt vi gjør er forankret i disse. Vi må bevege oss fort for å være relevante for en økende kundemasse. Vi må bygge i stor skala for å ha stordriftsfordeler på kostnadssiden, og vi må levere bærekraftige batterier da de skal bidra til avkarbonisering av transport og energisystemer. Til slutt må vi levere store volumer, fra flere lokasjoner, som vil tilfredsstille de største kundenes behov for regional forsyningssikkerhet, forklarer Jensen.
– Vi bygget for eksempel et provisorisk laboratorium ved hjelp av ting fra Biltema og Clas Ohlson. Og så var vi i gang. Svein Kvernstuen i Beyonder
Derfor satser Freyr Battery allerede nå også utenfor Norges grenser, og har lansert planer om å bygge fabrikker i både Finland og USA.
– I Finland har vi så langt inngått et samarbeid med byen Vasa og Finnish Minerals Group, og har sikret 900.000 kvadratmeter med areal der. I tillegg har vi annonsert at vi skal satse i USA. Det gjør at vi har en gryende, geografisk diversifisert produksjonsplattform.
– Var det alltid planen å gå utenfor Norges grenser?
– Freyr har alltid hatt en ambisjon om å bli en internasjonal og global aktør, men det kom fortere enn vi hadde trodd. Innen 2030 ønsker vi å plassere oss som en av de største produsentene i verden. Og ambisjonen er å øke videre fra det, forteller Jensen.
I hjemlandet har bedriften planer om å produsere battericeller tilsvarende 800.000 elbiler i året. Byggingen av fabrikkene har allerede startet, og fra og med neste år skal produksjonen av batterier være i gang.
PÅ BØRS: Freyr Battery, med Tom Einar Jensen i spissen, ble notert på børsen i New York i sommer. Foto: Iván Kverme
– Tror du for eksempel kinesiske eller indiske fabrikker vil kjøpe batterier fra Norge?
– Det er mange aspekter rundt det spørsmålet. Batterier kommer i økende grad til å være en kritisk del av energiinfrastruktur, og regional forsyningssikkerhet er en viktig faktor for de fleste land. Derfor kommer produksjonen av batterier til å foregå mer og mer på regionalt og lokalt nivå. Europa og USA vil ikke i for stor grad basere seg på import av batterier. Så asiatiske aktører kommer til Europa og USA, og her må de forholde seg til samme spilleregler og krav som oss andre. Så hvem klarer å skalere den beste teknologien først? Hvem klarer å inngå de rette partnerskapene? Dette er noen aspekter som kommer til å skille klinten fra hveten, mener Jensen.
– Men kommer dere til å gå inn i Asia?
– Vi har gjennom våre lisensavtaler anledning til å sette opp produksjon og selge batterier over hele verden. Og for å ha et teknologisk forsprang, deltar du der hvor du kan delta og der hvor kundene våre trenger regional forsyning. I prinsippet kan vi derfor tenke oss å bygge lokale produksjonsfasiliteter i Asia, men det ligger ikke på tegnebrettet enda. Vi får se hva som skjer.
Planlegger tre norske fabrikker
På Sørlandet, rettere sagt i Arendal, sitter adm. direktør Terje Andersen i førersetet på Morrow Batteries. Han omtaler kampen mellom batterifabrikkene som et teknologi-race.
– Uten teknologisk kompetanse får vi ikke skiftet til. Utvikling av ny batteriteknologi, som både er mer bærekraftig og rimeligere, er avgjørende for å klare å nå de klimamålene som Europa snakker om. Men økonomien må være sammenfallende med resten av utviklingen. Får vi ikke økonomien til å gå rundt, kommer det ikke til å gå, sier Andersen.
SATSER I GRIMSTAD: Morrow Batteries bygger et forskning- og innovasjonssenter i Grimstad. Byggingen starter senere i år. Foto: Morrow Batteries
Morrow Batteries har 20 ansatte per i dag. Selskapet har blant annet Agder Energi og Bjørn Rune Gjelstens investeringsselskap, Noah, som hovedeiere. Bedriften er i gang med å bygge et forsknings- og innovasjonssenter i Grimstad, på Universitetet i Agder, og ved årsskiftet starter byggingen av en pilotfabrikk i Arendal. Den vil være i gang med produksjonen av batterier i løpet av 2023.
Frem til 2026 vil Morrow Batteries bygge ut fabrikken gjennom tre byggetrinn, og den ferdige fabrikken skal kunne produsere batterier til over 700.000 elbiler årlig.
– Planen er å ha mellom 2.500 og 3.000 direkte ansatte i Morrow Batteries i første omgang. Vi jobber tett med leverandører og samarbeidspartnere i Asia, og skal sende våre ansatte dit for opplæring. Vi har også ansatt ledere fra de største batteriselskapene i verden, som gir oss masse erfaring når vi nå skal bygge en ny industri i Norge.
– Men hvorfor skal dere drive med dette i Norge?
– Norge har en veldig lang tradisjon for prosessindustri og kjemi, som utgjør viktige komponenter i batteriproduksjonen. Fra Arendal er også transportetappen til hovedmarkedet i Europa kort. I tillegg vet vi at batterier som blir produsert i for eksempel Kina og Polen ofte blir laget på energi fra kull, mens i Norge har vi god tilgang på fornybar energi, forklarer Andersen.
– Vi har fornybar kraft, vi har arealer, og vi har logistikken til å håndtere det. Ole Erik Almlid i NHO
– Du tror ikke Asia kommer til å ta over?
– EU og Merkel har gjort en beslutning om at Europa skal være selvforsynt på batterier, så det vil ikke være mulig for asiater å dundre inn i Europa med sine batterier lenger. Det utligner en konkurransefordel.
BATTERIER TIL ELBILER: På sikt vil Terje Andersen og Morrow Batteries produsere batterier til over 700.000 elbiler årlig. Foto: Morrow Batteries
Andersen ser likevel en sentral utfordring med andre internasjonale aktører:
– Siden det ikke er aktuelt for asiatiske aktører å produsere batterier i Asia og så sende de hit, begynner derfor flere av dem å etablere seg i Europa.
Morrow Batteries har samarbeidet med blant annet Mo Industripark, Sintef, NTNU og Siemens. Først begynner de med en pilot hvor de satser på maritime kunder og mindre segmenter, før de beveger seg over til de store markedene som bilbransjen, andre elektriske kjøretøy, flyindustri og offshore. For å oppnå det ønsker han hjelp.
– Jonas Gahr Støre tar frem batterier som noe vi skal satse på, men i Arendal må vi få like rammebetingelser som i resten av Europa.
Støre har tidligere uttalt at etableringer av batterifabrikker er kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk.
– Hva forventer du av ham og resten av regjeringen?
– Jeg forventer at han skal se på de konkurransemessige forholdene. Norge er ikke del av Important Project of Common European Interest (IPCEI) og de konkurransemessige forholdene blir bedre hvis du er der, enn slik Norge har det i dag. Batteriprosjektene våre har ikke så gode vilkår som tyskere og svensker for eksempel. Norge løper med fem kilo ekstra i ryggsekken, og skal konkurrere med de som ikke har det. Og markedet er jo ikke i Norge, det er i Europa, utdyper Andersen.
– Har du troen på at det kommer til å skje?
– Ja, det har jeg. Dette er en industri vi kan tjene penger på nå. Markedet for hydrogen er for eksempel ikke klart før om ti år, men markedet for nye batterier er her nå.
BATTERIFABRIKK: Slik vil Morrow Batteries fullskala-fabrikk se ut når den er ferdig. Foto: Morrow Batteries
– Hvordan ser dere på konkurransen blant de norske aktørene i bransjen?
– Det er på en måte ingen konkurranse. Hvis vi legger sammen alle prosjektene som satser på batteri og all deres kapasitet, så mangler vi teknisk sett ti fabrikker. Det er vanvittig mye høyere etterspørsel enn tilbud, hvis vi ser på hva som er signalisert at kommer de neste fem årene.
Andersen trekker likevel frem børsnoterte Freyr som en av sine største konkurrenter.
– Det er den eneste ordentlige konkurrenten. Beyonder tilbyr en annen type batterier, det er et nisjeprodukt, så de kan leve sammen med våre batterier. Og så ligger jo norsk-svenske Northvolt foran oss i løypa. De er verdsatt til 115 milliarder svenske kroner, og det er før de har produsert et eneste batteri. Vi følger med på deres utvikling og har lært mye av dem. De har vært en ledestjerne for oss.
NHO har troen på batterier i Norge
I begynnelsen av oktober sa påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre at «Det som er mest spennende i Norge nå, er mulighetene med batteri». En annen som er positiv til batteriproduksjon i Norge er NHO-sjef Ole Erik Almlid.
– Det markedet som er mest modent av nye, grønne verdikjeder er batteri. Mye av produksjonen er knyttet til Kina, Japan og Sør-Korea, med litt i Europa. Så vi kan virkelig gjøre en kjempejobb. Dette kan bli Norges neste industrieventyr, med mye sysselsetting og nye eksportinntekter, sier Almlid.
Han mener det er viktig for Europa å produsere batterier selv, og ikke bare lene seg på Asia.
– Norge er som skapt for denne typen produksjon. Vi mener det er mulig å skape 30.000 nye jobber innen 2030, og at industrien vil ha en omsetning på 90 milliarder kroner. Men det er beregninger fra i fjor, og de beregningene er utdaterte allerede. Det kan komme til å bli mye mer, forteller NHO-sjefen.
MANGE NYE JOBBER: NHO-sjef Almlid anslår at batterifabrikkene kan by på 30.000 nye jobber i Norge. Foto: Iván Kverme
– Hvorfor skal vi drive med batterier i Norge?
– Vi har muligheten til å løse klimautfordringene fordi vi har flere fortrinn i Norge. Vi har fornybar kraft, vi har arealer, og vi har logistikken til å håndtere det. Vi vet jo at disse fabrikkene kommer til å dukke opp et eller annet sted, og da burde vi etablere de i Norge.
– Kommer ikke for eksempel japanske og tyske bilprodusenter til å lage sine egne batterier, og ikke kjøpe batterier fra Norge?
– Jo, det er opplagt at noen vil gjøre det. Det er stor konkurranse med tanke på produksjonen i denne industrien, men vi tror for eksempel bilprodusentene vil inngå avtaler med de som byr på billigst mulig batterier, med minst co2-utslipp. Og der er vi i Norge langt fremme. Vi baserer produksjonen vår på vannkraft, i motsetning til kullkraft, utdyper Almlid.
– Innen 2030 ønsker vi å plassere oss som en av de største produsentene i verden. Tom Einar Jensen i Freyr Battery
– Så du tror de kommer til å velge norske batterier fordi de er bærekraftige?
– Ja, jeg tror de velger det. Vi kan dokumentere at vi har de mest mulig klimavennlige batteriene, og det er etterspurt av markedet. I tillegg vil det komme flere reguleringer og avgifter som drar i den retningen. Her har norske aktører fortrinn.
– Per i dag er det mange fabrikker under planlegging, men når vil dette være en næring som er viktig for Norge med tanke på hva som faktisk blir produsert?
– Det er ikke lenge til. Det brukes jo allerede batterier i maritim sektor og i elbiler. Etterspørselen øker fortløpende og eskalerer dag for dag. Nye fabrikker etablerer seg ganske raskt. Utfordringen ligger egentlig på kompetansesiden. 30.000 nye jobber betyr et kjempestort kompetanseløft for Norge, og det er egentlig i seg selv bra, forklarer Almlid.
Vil omgjøre sagflis til batterier
Det er godt og vel fem år siden Svein Kvernstuen stiftet selskapet Beyonder i Sandnes, som vil utvikle en egen teknologi for elektrifisert tungtransport og industri.
– Jeg var tidligere medeier i et transportselskap, som gjorde at jeg kjente behovet direkte på kroppen og visste helt spesifikt hva som er brukerens behov, sier Kvernstuen, adm. direktør i Beyonder.
Den norske batteriprodusenten bruker blant annet avfall fra skogsindustrien i produksjonen sin. De har utviklet en teknologi som omgjør sagflis til høykvalitets, aktivt karbon som tilpasses og kan brukes i battericellene.
– Nå har vi laget våre første produkter, og vi har allerede sendt ut de første leveransene til kunder i både inn- og utland. Men frem til nå har vi jobbet i mindre skala. Og nå holder vi på å bygge en oppskalert og mer automatisk produksjonslinje, sier Kvernstuen.
Den nye pilotfabrikken skal være klar høsten 2022, og etter planen skal Beyonder produsere battericeller i relativt stor skala fra og med neste høst. Batteriene skal ha en så høy effekt at de de kan fullades på et par minutter.
– Hva er nedsiden ved batteriene deres?
– De har litt kortere rekkevidde, så det passer bedre til for eksempel en buss eller ferge som skal gjøre korte stopp enn til en privatbil. Men selv om du må lade oftere, så går det jo mye raskere.
– Fra Arendal er transportetappen til hovedmarkedet i Europa kort. Terje Andersen i Morrow Batteries
Det som begynte som en idé om å bidra med elektrifisering er i dag et selskap med nesten 70 ansatte.
– Som gründer må man nesten ha penger i backup. I starten brukte vi de få midlene vi hadde så kostnadseffektivt som mulig. Vi bygget for eksempel et provisorisk laboratorium ved hjelp av ting fra Biltema og Clas Ohlson. Og så var vi i gang. Deretter søkte vi støttemidler og jobbet kontinuerlig med å finne investorer, forklarer Kvernstuen.
Den Rogaland-baserte bedriften sikter seg inn mot fire markedssegmenter.
– Det første er tungtransport på land og sjø. Det andre er å stabilisere og avlaste strømnettet. Det tredje er bufring av høy effekt for raskere lading av elbiler og andre kjøretøy, og det fjerde er fornybar energi som sol- og vindenergi, sier Kvernstuen.
Gründeren trekker frem de asiatiske aktørene i bransjen som de største konkurrentene.
– Er du ikke redd for at de kan utkonkurrere dere?
– Det er alltid en risiko for at noen kan komme og ta over, men vi har utviklet en egen teknologi og vi benytter oss av de andre fortrinnene vi har, som at vi holder til i Europa hvor vi kan benytte oss av ren og rimelig vannkraft, osv.
BYGGER BATTERIFABRIKK: Beyonder er i gang med å bygge 10.000 kvadratmeter med fabrikklokaler som skal inneholde en pilotsatsing til 700 millioner kroner. I bakgrunnen Beyonder Battery Center som består av kontorer, laboratorier og prototypelinje. Foto: Beyonder
Beyonder har blant annet Østfold Energi, Equinor Ventures Jakob Hatteland Holding på eiersiden, i tillegg til en rekke andre investorer. Innovasjon Norge, forskningsrådet og EU har også vært en av bedriftens støttespillere siden oppstarten i 2016.
– Det er utfordrende å skalere opp og utvikle egen teknologi, så man trenger kapital til dette.
I fjor hadde selskapet 142.000 kroner i inntekter, og fikk et underskudd på nesten 27 millioner kroner.
– Når kan dere gå break even?
– Allerede i 2025 eller 2026 ser vi for oss at vi kan være lønnsomme. Det er ikke så lenge til. Om vi kan få ned de dyreste kostnadsfaktorene på batteriene ved å lage dem på en rimeligere, bedre og mer bærekraftig måte – som ved å ta avfall fra skogsindustrien – så vil det gi oss gode marginer.
Kvernstuen har ambisjoner om å ta en ledende posisjon globalt i markedet.
– Teknologien vår er adresserbar for ti prosent av det globale batterimarkedet, og hvis det blir ti prosent av totalmarkedet kan vi få enormt med nuller allerede i 2030. Vi ser for oss å bygge flere fabrikker; den første fullskalafabrikken her på sørvestlandet, enten på Jæren eller på Tonstad. Men om det kommer flere i Norge eller om det blir ute i Europa og andre verdensdeler må vi se på. Dette er en industri som har et formidabelt stort potensial i Norge, med tanke på verdiskaping og eksport.
