Etter å ha blitt skutt i pannen med en febermåler, møter Tine Austvoll Jensen oss i lekne lokaler på Aker Brygge. Resepsjonen er utformet som en gammel sjark, veggen er dekorert med fiskesluker, fargevalgene får oss umiddelbart til å tenke på Lego og Ludo, kantinen, som serverer både frokost og lunsj, er utformet som en skistue, og det er omtrent like mange grønne planter som antall ansatte.

– Vi spiller på det norske, sier Google Norge-sjefen på klokkeklar Bodø-dialekt og smiler bredt i det vi får øye på 11 rosa flamingoer på det knallgrønne kunstgresset i atriet utenfor.

Det internasjonale innslaget skal senere vise seg å være vel så viktig som det norske for den 48 år gamle bodøværingen med en datter på Oslo International School på Bekkestua og den andre på norsk, offentlig skole.

Kabel-tv var under hennes verdighet

Jensen vokste opp som yngst av tre søsken med lærerforeldre og en aktiv fritid. Planen var å bli siviløkonom, men etter to års økonomistudier i Trondheim skjønte hun raskt at det var fag som ledelse, strategi og markedsføring hun skulle satse videre på. Etter endt utdannelse som sivilmarkedsfører ble hun oppfordret av foreleser Ken Friedman på NMH til å søke stillingen som trainee i selskapet som nå heter Canal Digital.

– Aldri i verden! På den tiden var kabel-tv litt garasjeopplegg, mimrer Jensen som endte med å jobbe der i et par år med – etter eget sigende – verdens beste leder. Hun forelsket seg i TV, før hun likevel tok steget videre til et dotcom-selskap. Der rakk hun å miste sparepengene sine da boblen sprakk.

– Det var jo ikke akkurat noe å være stolt av. Jeg holdt tett om det i sikkert ti år, sier Jensen som da gikk tilbake til TV-bransjen. Denne gangen til Modern Times Group som blant annet eide TV3 og P4.

– Med avbrudd av to fødsler var jeg der i ni år. Det var en læringsarena uten like.

BLE OVERRASKET: Telefonen hun ikke hadde ventet på; en rekrutterer skulle finne Jan Grønbechs etterfølger som sjef for Google Norge. Foto: Iván Kverme

Og så kom utbrytertrangen. Ektemannen hadde fått jobb i Kuala Lumpur, og familien på fire flyttet dit. Mor benyttet anledningen til å pendle over landegrensene og tok en MBA i Singapore med spesialisering på utenlandsinvesteringer i Asia. Året etter flyttet hele familien til Bangkok og bodde der noen år. Vel hjemme i Norge fikk Jensen jobb i Schibsted med fokus på avisenes overgang til digital brukerbetaling og rubrikkmarkedet.

– Men vi syntes det var kaldt i Norge, så etter to år flyttet vi til Dubai. Der fikk mannen min jobb mens jeg jobbet for Schibsted i Barcelona.

Aldri i verden! På den tiden var kabel-tv litt garasjeopplegg

Igjen pendlet hun over landegrensene før jobben i Discovery Network dukket opp.

– Jeg hadde ingen planer om å gå tilbake til TV-bransjen, sier Jensen, som hadde roller som driftsdirektør, finansdirektør, sjefredaktør og adm. direktør i Discovery i Norge i snaue fem år.

– Det var en spennende reise. Da jeg startet, hadde Discovery 12 lineære TV-kanaler og en særs dårlig strømmetjeneste. Nå er de blitt store, har sendt OL, eliteserien og mye annet gøy. I tillegg er strømmetjenesten blitt Nordens raskest voksende.

Så kom telefonen hun ikke hadde ventet på. En rekrutterer skulle finne Jan Grønbechs etterfølger som sjef for Google Norge.

– Det finnes ingen bedre tid å bytte jobb på enn når du ikke føler deg ferdig der du er, sier Jensen, som startet i januar i år. Etter noen dager på kontoret var det rett på hjemmekontor på Stabekk.

– Vi så en 30-dobling av daglige brukere på Google Meet. Pandemien har ført til økt innovasjonstakt hos oss. Vi har hatt et stort utviklingsteam på Meet, for det kom nye behov fra blant annet skoler. Vi måtte gjøre det mer sømløst.

De to største søkemotorene i verden

Siden Google ble startet i en lånt garasje av Larry Page og Sergey Brin i USA for 23 år siden, hvor målet var å gi alle brukere den samme tilgangen til informasjon samtidig, har Google vokst seg til å bli et av verdens mest verdifulle selskap med en verdi på over 1.540 milliarder kroner. Under Google-paraplyen finner vi blant annet Gmail, Youtube, Meet, Søk, Maps, Chrome, Fitbit og Play Store.

– Hver av de åtte største Google-tjenestene har over 1 milliard brukere hver. Youtube er verdens nest største søkemotor etter Google søk, og i Norge sier en av tre at de ikke klarer seg uten et Google-produkt i hverdagen, sier Jensen.

SØKEDRONNING: Google søk er verdens største søkemotor. Og det mest søkte ordet på Microsoft Bings søkemotor er google. Foto: Iván Kverme

I fjor var det coronavirus som toppet generelle søk, men problemstillinger som hvordan bruke munnbind, permittere ansatte og klippe håret selv også var hyppige søkefraser i likhet med hvordan kjøpe aksjer, slette kontoen på Instagram og regne ut feriepenger. Oppskriftene som ble mest søkt da alle skulle ut på tur med sovepose og hengekøye, var pinnebrød og bananbrød.

– Hva er dine tre siste søk?

Jensen tar opp telefonen, finner søkestrengen og lister opp navn på journalisten etterfulgt av Netflix-serien «Kastanjemannen» og vg.no.

– Da tar det kanskje ikke lang tid før det dukker opp en annonse fra Netflix eller VG?

– Det åpne internettet er gratis fordi det er annonsedrevet. Vår største inntektskilde er annonser, og det er derfor vi har gratistjenester som søk, kart og Youtube, avvæpner Jensen før hun tar seg tid til å forklare hvordan akkurat dette henger sammen.

Avliver myter

I Norge anslås annonsemarkedet å være på 20 milliarder kroner, hvor Google og Facebook står for 6 milliarder kroner til sammen. I USA og Storbritannia står de to selskapene for 70-80 prosent av annonsemarkedet, viser tall fra Teknologirådet.

– Brukervilkårene og personvernerklæringene er tilnærmet umulig å forstå, selv for dem med raus kompetanse på juss og teknologi. Hvordan blir personvernet ivaretatt?

– Brukerne stoler på oss og viser oss tillit. Vi lever av å gi deg nyttige produkter og tjenester. Hvis ikke er vi ferdige. Hos oss er personvern en ledestjerne. Det er bygget inn i produktene. Du skal være sikker på at vi bruker informasjonen slik vi har sagt, og du skal selv bestemme hvilke data vi kan samle inn når det blant annet gjelder lokasjon, søk og hvor lenge vi kan oppbevare data. Denne informasjonen kan slås av og på i din konto, og vi har også et inkognitomodus, sier Jensen og fortsetter:

– Vi selger ikke, som mange tror, informasjon videre.

– Men hvis jeg søker på en skibukse fra Amundsen, er jeg ganske sikker på at jeg vil få opp reklame for dette…

– Det fungerer slik at for eksempel Amundsen kjøper annonser. De kjøper ikke data, men kommer til oss med blant annet ønsket demografi og søkeord. Men også her har du medbestemmelsesrett. Du kan velge å ikke få målrettede annonser. Også dette administrerer du selv i din Google-konto.

HAR HØRT DET FØR: Tine Austvoll Jensen innrømmer at hun har hørt historier om personer som har snakket sammen i et rom, og så dukker det de snakket om opp på Apple-telefonen eller nettet. Google-sjefen sier at Google ikke kan høre deg. Foto: Iván Kverme

Jensen vil også å avlive myten om at Google har ører:

– Jeg hører stadig folk si at de har snakket sammen i et rom, og så dukker det plutselig opp noe av det de har snakket om på skjermen, sier hun og tar opp sin iPhone:

– Og jeg har hørt akkurat det samme om slike telefoner. At de hører hva som blir sagt. Den kan vi legge død med én gang.

Vanskelig å komme i kontakt med

Det som derimot ikke kan legges dødt, er at det er vanskelig å komme i kontakt med Google Norge. Hvis du googler Google Norge og velger Nettsted, havner du tilbake i søkefeltet. Slik kan du fortsette i en evig loop. Det finnes ingen telefonnummer. Ei heller på 1881, og da Jensen begynte i stillingen, måtte hun få hemmelig nummer fordi brukere ringte til alle døgnets tider for å få hjelp.

– Vi selger ikke, som mange tror, informasjon videre

Det står heller ikke oppført noen epostadresse til kundeservice, noe som blant annet fikk en privatperson på Kongsvinger til å rive seg i håret. På Google Maps sto det plutselig at hun drev skobutikk. Ja, hun har sikkert kjøpt så mange sko at hun kunne hatt et lite utsalg, men skobutikk driver hun altså ikke. Da begynte et nitidig arbeid med å endre denne informasjonen. Diverse skjemaer dukket opp, men ingen passet. Damen med skoene fikk beskjed om at hun måtte logge inn med bedriftsprofil, hvilket hun ikke hadde. Men hun fikk tilbud om å kjøpe en. Mye av den samme frustrasjonen går igjen når vi ser på anmeldelsene av Google på google: Brukerne er fortvilet fordi de Google gjort seg utilgjengelige. Men det virker ikke til å bekymre nevneverdig:

– Vi har gode hjelpesider og vi jobber med å få dem enkle og forbrukervennlige. Vi har også enkle selvhjelpssider, hever Jensen.

– Skattereglene er kanskje ikke like enkle?

Vi stiller spørsmålet fordi skatteproblematikken stadig tas opp i norske medier. Utfordringen er at giganter som Google, Apple og Facebook har sitt europeiske hovedkvarter i Irland. Der er skattenivået mye lavere, og når de tjener penger i Norge flyttes mye av overskuddet til hovedkontoret og skatten betales der.

– Google er en av verdens største skatteytere, og globalt har vi de siste årene betalt rundt 20 prosent selskapsskatt. Stortinget vedtar skattereglene, skattemyndighetene sørger for at de blir fulgt, og vi følger dem. Men OECD jobber med dette, og vi støtter den jobben. Diskusjonen handler ikke så mye om skattenivået, men hvordan kaken blir fordelt, svarer hun med politikerpresisjon.

En global konkurransekraft

Pandemien har ført til at den digitale adopsjonen har gått fem til ti år frem på halvannet år. Det gir Google Norge et litt annet fokus:

– Hvordan kan norske bedrifter få hjelp av oss til å være konkurransedyktige i en globalisert verden? Det er vårt hovedfokus akkurat nå. Teknologi spiller en viktig rolle i den globale konkurransen. Vi ser også at offentlig sektor blir mer digital, så da handler det om å utvikle gode skytjenester og andre produkter. Nå er vårt mål å få kundene kjapt ut av svingen etter pandemien.

– Hva med dere rundt 70 som er ansatt i Google Norge. Hvordan skal dere skyte fart?

– Vi tror på det fysiske samværet, men også det å være fleksibel. Hos oss er rundt 60 prosent tilbake en eller alle dager i uken, og folk har muligheten til å jobbe hjemme frem til midten av januar neste år. Fire uker i året kan de jobbe hvor de vil.

– Og hvor vil du jobbe?

– La meg si det slik: det var godt å komme ut av det pålagte hjemmekontoret.