– Det er ingen grunn til å tro at man får et krakk nå, men vi legger til grunn at de fleste aktivaklasser vil gi ganske moderat avkastning fremover. Vekstbildet blir mer moderat enn det har vært tidligere, og aktiva i de fleste markeder er å anse som relativt dyre, sier Truls Tollefsen i DNB.
Han leder den nyopprettede enheten Wealth Management Investment Office i DNB, som skal være spesialister på langsiktig sparing, og har som formål å kunne tilby gode investeringsløsninger til enda flere kundegrupper.
– Fremover blir det nok ikke slik at man snubler over gull nærmest over alt. Jeg tror at man må jobbe hardere for avkastningen, og det blir enda viktigere å ha et bevisst forhold til egne investeringer, tenke strategi og diversifisering, sier Tollefsen.
Himmelsk avkastning
Avkastningen i ulike aktivaklasser i snitt de siste 20 årene har vært meget god. Men den skyhøye avkastningen er trolig historie. Nå legger DNB til grunn en avkastning på aksjer på 6 prosent årlig, mens for obligasjoner forventes det en avkastning på 1,75 prosent. For eiendom forventer DNB en årlig avkastning på 5,5 prosent.
– Norges Bank legger nå til grunn en nøytral rente på 2 prosent og obligasjonsmarkedet priser inn det samme. Inflasjonen forventes å være 2 prosent. Det betyr null i realavkastning på trygge investeringer.
– Skal du få en realavkastning, må du ta en form for risiko, sier Tollefsen.
Vanskelig å leve av
Og det er ikke så mye å juble over når man ser på en noe mer risikofylt portefølje heller.
– Hvis du tar en forsiktig aktivasammensetning med en aksjeandel på 30 til 50 prosent, og resten renter, så skal det veldig mye til for at du får en langsiktig forventet avkastning som strekker seg mot 4 prosent, sier Tollefsen.
Med 4 prosent avkastning og 2 prosent inflasjon ender du opp med en realavkastning på 2 prosent.
– Dette er ikke veldig mye hvis du skal leve av avkastningen. Selv med en forvaltningskapital på mellom 30 og 40 millioner kroner vil du kanskje sitte igjen med en realavkastning på 500.000 i året etter skatt, sier Tollefsen.
Porteføljeforvaltning
Samtidig som avkastningsforventningene trolig blir lavere de neste årene, er det usikkert hvilken aktivaklasse som vil gi mest fremover. Det gjør at bevisst porteføljeforvaltning blir enda viktigere, mener Tollefsen.
– Spørsmålet blir hvordan du kan sikre at risikoen er håndterbar og fornuftig over tid, sier Tollefsen, og viser til at det er mange eksempler på folk som har truffet blink med sine investeringer på kort sikt, men som ikke klarer å opprettholde god avkastning over tid.
– Alle kan være flinke eller heldige en eller to ganger, men det er veldig vanskelig å reprodusere ekstraordinære investeringsbeslutninger, sier Tollefsen.
Han mener spareløsninger som ligner på pensjonsprofilene, som er blitt standard i pensjonsmarkedet nå, er en fornuftig måte å spare og investere på.
– Det gjelder for både små og store kunder, sier Tollefsen.
I slike pensjonsprofiler ligger det en fordeling mellom aksjer og renter, men det ligger også en fordeling mellom ulike geografier. I slike profiler er det også ulike typer kredittinvesteringer. Ofte har man mulighet til å velge mellom en aktivt forvaltet profil, en indeksprofil eller en særskilt bærekraftig profil.
Mye å lære av Oljefondet
Tollefsen mener mange private investorer har mye å lære av de beste – forvalterne i Oljefondet.
– Det som er god kapitalforvaltning for Oljefondet, det er sannsynligvis også bra for mindre kunder, sier Tollefsen.
Oljefondet tenker langsiktig og holder seg til planen uten å hoppe på kortsiktige trender.
– Oljefondet har en fordeling mellom aksjer og renter, rebalansering når markedet faller, litt aktiv forvaltning, men ikke veldig mye. Det er mange gode grunner for at det er sånn, men det er sannsynligvis også bra for mindre kunder, sier Tollefsen.
– Diversifisering er en av dine beste venner i dette gamet. Alle spissede strategier er tøffe å holde i det lange løpet, sier han.
