Alderskullene som blir pensjonister de neste 10-15 årene kan utgjøre en fare for den finansielle stabiliteten, og risikerer store økonomiske problemer hvis noe uforutsett skulle skje. Det skriver Norges Bank-økonomene Lisa Reiakvam, Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne i en artikkel på Norges Banks fagblogg Bankplassen.
Og fordi eldre vil utgjøre en økende andel av befolkningen, vil deres økonomi også bli viktigere både for konsumet, aktiviteten og den finansielle stabiliteten i hele økonomien.
«Det betyr at vi som overvåker den finansielle stabiliteten i samfunnet må legge mer vekt på risikofaktorer i eldre aldersgrupper», skriver de tre, som alle jobber i Norges Banks avdeling for finansiell stabilitet.
Boligprisene avgjør
Fortsatt er eldre personer i Norge stort sett finansielt robuste. Alderskullene rundt 65–67 år hadde høyest netto formue av alle i 2019. Boligen utgjør den største delen av formuen til de fleste, og de som kom inn i boligmarkedet på 1980- og 1990-tallet, kjøpte bolig til lave priser. De har senere hatt en kraftig formuesvekst på grunn av økte boligpriser. Realprisen på boliger har i gjennomsnitt steget med 150 prosent fra 1998 til 2018.
De som kjøpte bolig etter 2000 har måttet betale vesentlig mer, og har fått med seg mindre av verdistigningen. Derfor er gjeldsnivået høyere for dagens 50-åringer enn for dagens 60-åringer.
Drar med høy gjeld
Norges Bank-økonomene peker på at personer som hadde høy gjeld som unge, historisk også har hatt høy gjeld som eldre. Personer fra 1949-kullet hadde i 2004 en gjeldsgrad på 138 prosent. Da disse var fylt 70 år, i 2019, var gjelden redusert til 127 prosent.
I 2019 hadde imidlertid 1964-kullet en gjeldsgrad på over 220 prosent. Dersom disse følger samme utvikling som kullene før dem, vil de som 70-åringer fortsatt ha en gjeld på nær 200 prosent av inntekten, 70 prosentpoeng mer enn dagens 70-åringer.
På toppen kommer usikkerheten på grunn av pensjonsreformen. Hvis de kommende pensjonistene ikke klarer å stå så lenge i jobb som planlagt, vil de få større inntektsfall som pensjonister enn ventet. Dette kan også bli en utfordring for bankene.
Hvem er sårbare?
Norges Bank-økonomene regner med at de beste bankkundene vil møte fleksible banker hvis de får uforutsette problemer. Som robuste regner de husholdninger som har belånt boligen mindre enn 30 prosent, har likvide midler som overstiger brutto inntekt og/eller har lån på maksimalt 1,5 ganger brutto inntekt. Totalt oppfyller 84 prosent av dagens 60-90-åringer minst ett av disse kriteriene.
Kriterier for robust finansiell stilling
| Robust gjeldsbetjeningsevne | 75 |
| Robust lånepotensial | 57 |
| Robuste frie midler | 41 |
| Robuste på alle tre kriterier | 29 |
| Sårbar gjeldsbetjeningsevne | 9 |
| Sårbart lånepotensial | 19 |
| Sårbare frie midler | 28 |
| Sårbare på alle tre kriterier | 3 |
| Prosent av dagens 60-90-åringer. Kilde: Norges Bank |
De sårbare har mer enn 60 prosent belåning, har likvide midler under 25 prosent av brutto inntekt eller gjeld på mer enn tre ganger inntekten.
Hele 38 prosent av dagens 60–90-åringer er finansielt sårbare ved at de oppfyller minst et av disse kriteriene.
Bare 3 prosent er sårbare etter alle tre kriterier, men de siste årene er andelen eldre som er sårbare på grunn av lav likviditet eller lav låneevne fordoblet. Norges Bank-økonomene viser også til at eldre allerede har klar økning i antall inkassosaker.
