Med tidenes høyeste handelsoverskudd i september, er det på tide å tenke nytt om kronekursen, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

Etter at oljeprisen i varierende grad har styrt kronekursen i en årrekke, melder gassprisen seg nå som en viktig kronestyrende faktor.

– Historisk har det ikke vært noen korrelasjon mellom gasspriser og kronekursen. Gass har nærmest vært et biprodukt fra oljeproduksjonen, og har ikke utgjort de helt store inntektene, sier Martinsen.

– Men nå utgjør gass to tredjedeler av råvareeksporten. Da er gassprisene blitt en viktig faktor for norsk økonomi.

Rekord på rekord

I september nådde gasseksporten 48,7 milliarder kroner, en solid rekord. Total vareeksport utgjorde nesten 130 milliarder kroner. Det siste året har samtidig fastlandseksporten økt 30 prosent.

«Helt eksepsjonell», skriver SSB om utviklingen i handelstallene.

For første gang siden stupet i oljeprisene i 2014–2015, har Norge nå et kvartal hvor verdien av olje- og gasseksporten har oversteget total import.

Høyeste bytteforhold noensinne

Historisk har bytteforholdet og oljeprisen utviklet seg helt synkront, påpeker Martinsen i et notat. I år gjelder ikke det lenger. Bytteforholdet har bedret seg voldsomt mye mer enn oljeprisen har steget. Grunnen er særlig de økte gassprisene.

– Bytteforholdet er nå det høyeste som noensinne er registrert, ifølge Martinsen.

Koblingen mellom oljeprisen og kronekursen er fortsatt betydelig, men har vært mindre uttalt gjennom sommeren.   

Hvis bytteforholdet hadde styrt kronekursen, skulle kronen stått i 8 mot euro, mener Martinsen. I stedet er kursen 9,77. Gassprisen har dermed ikke hatt synlig effekt på kronekursen i år. Dette skyldes historiske forhold, tror Martinsen, ved at oljen har vært en langt viktigere eksportvare enn gass. Dessuten har de økte gassprisene vært vurdert som utslag av tilbudssideproblemer, og dermed mindre varige. Nå er det trolig duket for mer langvarig høye energipriser, tror Martinsen, og viser til høye terminpriser.

– I mai var gassprisen ett år frem på 20 euro. Nå er den på 60 euro. Det er litt ned fra toppen, men fortsatt svært høyt.

Mot 9,50?

Den siste tiden har korrelasjonen mellom gasspriser og kronekursen vært tettere. Martinsen tror grunnen delvis er at det nå er blitt synlig hvor viktig gasseksporten er for overskuddet på handelsbalansen, og dermed for kroneetterspørselen.

– Hvis gass- og oljeprisene forblir høye, blir vi ikke overrasket over å se en kurs mot euro på 9,50 de kommende månedene, sier Martinsen.

Vedvarende høye priser vil presse oljeselskapene til å kjøpe kroner for å betale skatter, noe det ennå ikke er klare tegn til.

– Gassprisene har vært veldig volatile. Må vi nå studere Putin-signaler og vindstyrken rundt britiske vindkraftverk for å lage kronekursprognoser?

– Nettopp slike forhold sier mye om usikkerheten. Mange ønsker å bygge lagre, men likviditeten i markedet er svært lav, noe vi så da prisen falt 30 prosent på Putin-uttalelser om økt eksport, sier Martinsen.

– Derfor forventer jeg ikke en kronekurs mot 8 blank mot euro, selv om gassprisen skulle være ekstremt høy, men gass er kommet på radaren i kronemarkedet.

Lønnsvekst

Fortsatt høye olje- og gasspriser vil bidra til høyere oljeinvesteringer de kommende årene, men neppe nok til at det blir noen gamechanger for den norske makroutviklingen, mener Martinsen.

Energiprisene bidrar imidlertid til økt inflasjon, noe som kan bane vei for høyere lønnskrav i 2022. Martinsen tror likevel at fokuset på å bevare konkurranseevnen, som ligger innbakt i frontfagsmodellen, vil hindre store utslag i lønnsveksten. Uansett vil disse utslagene ikke komme til syne før lønnsoppgjøret nærmer seg ferdig, etter påske 2022, så Norges Bank trenger ikke ta mye høyde for faren for økt lønnsvekst på lenge.