Vi tjener på en global energikrise

Nordmenn akker og oier seg over høye energipriser. Det blir kaldt her oppe i nord, og er det ikke en skam at folk flest ikke kan ha varmekablene i oppkjørselen på maks hele døgnet? Skulle det ikke være deres tur nå? Det viser seg at det er vår tur nå, bare på en annen måte enn det vi hadde tenkt. Du får den økte strømregningen, mens staten får et enormt gratiale i form av tidenes gasspriser.

Med data fra IMF, Verdensbanken og CIA finner vi hvor mye gjeld husholdningene rundt omkring i verden har. Her finner vi også hvor mye gass, olje og elektrisitet som forbrukes og produseres i de respektive landene. Til sammen gir det oss muligheten til å se på hvilke innbyggere og hvilke land som er vinnere og tapere i en global energikrise.

En måte å måle forskjellen på konsekvensene for folk flest kontra staten er å se på differansen mellom hvor mye ekstra staten (eller de som eier energiproduksjonen) tjener versus hvor mye økte energipriser koster folket. For at det ikke skal bli altfor komplisert ser vi kun på første ordens effekter, altså direkte kostnader for husholdningene og direkte inntekter for eierne, og ikke hvordan dette får effekter videre inn i økonomien.

Landet med størst forskjell på eierne og folket er ikke helt overraskende Russland. Kostnadene for husholdningene øker med nesten 7 prosent av BNP, mens staten/eierne har økte inntekter på godt over 25 prosent av BNP. Saudi-Arabia kommer naturlig nok også godt ut, men Norge inntar en hederlig tredjeplass. Kostnadene for norske husholdninger øker med bare cirka 1 prosent ekstra av BNP, mens eierne øker lommeboken med godt over 20 prosent av BNP. Altså en differanse mellom eierne og folket på drøyt 21 prosent.

Hvordan vil dette påvirke økonomien i landene? For folk som jobber med renter til daglig (og er tungt yrkesskadet gjennom en årrekke) liker vi å tenke økonomiske endringer i form av renteøkninger. Avhengig av hvilke strømpriser man ser på, koster den økte strømregningen norske husholdninger cirka like mye om Norges Bank hadde satt opp renten med 1,2 prosent. Altså et ganske kraftig rentehopp. Men, vi skal være glade vi bor i Norge og ikke andre steder i verden. Jeg har regnet om økte energipriser til renteøkninger hos husholdningene for 81 land.

ARTIKKELFORFATTER: Kredittstrateg Thomas Eitzen i SEB. Foto: NTB

Jo lenger ned på listen, jo færre renteøkninger utgjør energiprisene for husholdningene. Norge kommer ut på 71. plass. Riktignok er både svenskene (tilsvarende 0,9 prosent renteøkning og 77. plass) og danskene (0,5 prosent renteøkning og 79.plass) enda bedre stilt enn oss, men totalt sett har vi ingen grunn til å klage. For den jevne italiener tilsvarer energiprisene nå en renteøkning over 3 prosent. Folket i Belgia, Spania og Portugal erfarer også at lommeboken tømmes, med energipriser som tilsvarer en renteøkning på over 2 prosent.

Ola og Kari Nordmann kommer egentlig ganske godt ut av dette. Ikke bare slår økte energipriser mindre på privatøkonomien versus andre land, men det renner også enorme mengder med penger inn i den norske statskassen som får stå og godgjøre seg i Oljefondet. Alle nordmenn får til slutt en bit av gasskaken. Noe som er mye bedre enn den trolig svært skjeve fordelingen av inntekter vi ser hos de mange av de andre «vinner»-landene.