Dagene rundt St.Hans-aften nådde den norske pengemarkedsrenten Nibor bunnen. Tremåneders-renten var da 0,19 prosent. Senere har den steget, og ikke sett seg tilbake.
Fredag nådde tremåneders Nibor 0,70 prosent, og hadde dermed tatt mer enn tregangeren på under fire måneder.
Ved rentemøtet i september indikerte Norges Bank tydelig at planen er å heve styringsrenten igjen i desember, fra 0,25 til 0,50 prosent. I takt med at denne hevingen nærmer seg, vil normalt Nibor stige omtrent i takt.
Økt påslag
Dessuten vil trolig Nibor stige noe mer enn pengemarkedsrenten, i hvert fall hvis Norges Banks prognoser slår til. Sentralbanken venter nemlig at påslaget, altså differansen mellom styringsrenten og Nibor, vil øke til 35 basispunkter. På det laveste, i sommer, var påslaget 19 basispunkter.
Gitt en styringsrente på 0,50 prosent før jul, tilsier det at tremåneders Nibor vil nå omtrent 0,85 prosent.
På toppen av det har Nibor flere ganger gjort et ekstra hopp i tiden like før jul på grunn av omdisponeringer før årsslutt og tilpasninger til et marked som normalt er spesielt lite likvid over juleferien. Det kan tilsi at Nibor nærmer seg 1 prosent før 2022 ringes inn.
Referanse for lån
Alt dette tilsier at Nibor, som er den mest brukte referanserenten og normalt danner utgangspunktet for fastsettelsen av renten på næringslivets lån, vil fortsette klatringen i år og neste år.
Men selv om alle faktorene over slår til, vil den norske pengemarkedsrenten bare være på omtrent halvparten av nivåene de siste månedene før coronapandemien slo til. I januar i fjor lå renten stort sett på 1,80 prosent eller noe høyere. Riktignok sank pengemarkedsrenten frem til mars, men selv på det laveste var den ikke under 1,57 prosent før Norges Bank gjennom tre rentekutt sendte styringsrenten ned til 0 prosent utover våren.
Norges Bank har signalisert to-tre rentehevinger også i 2022. Om sentralbanken leverer også disse tre hevingene, betyr det at «Norges viktigste rente» fortsatt bare er på nivåene fra før pandemien.
