Nettogjelden i SAS er nå på rekordhøye 33 milliarder svenske kroner, og flyselskapet svir samtidig penger på høygir.
«Alle» antar at SAS må hente kapital, et snaut år etter at det hentet totalt 14,3 milliarder for å overleve. Spekulasjonene om ny emisjon har ikke akkurat stilnet etter at Ap-politiker Sverre Myrli foreslo at norske myndigheter burde komme seg inn på eiersiden i SAS.
Analysesjef Lars-Daniel Westby i SpareBank 1 Markets tror derimot ikke at norske skattepenger må til for å redde SAS, i denne omgang.
– Basert på kontantstrømanalyse, ut 2023, mener vi at SAS kan unngå å hente mer kapital, sier Westby, og fortsetter:
– Men da må de unngå en potensiell streik.
– Da må SAS kjøre en emisjon
I motsetning til mange av sine flyvende konkurrenter har SAS overlevd coronakrisen uten å restrukturere selskapet, som igjen har gjort at flyselskapet ikke har fått kuttet kostnadene på linje med sine konkurrenter.
Siden 2014 har lønn stått for 32 prosent av de totale kostnadene i SAS, og lønningene er trolig en av grunnene til at SAS foreslår å etablere datterselskapene SAS Connect og SAS Link. Med dagens ansiennitetsmodell vil arbeidsstokken i SAS gi 11 prosent høyere lønnskostnader enn sine konkurrenter, dersom de ansatte har 10 år lengre ansiennitet ved tre prosents lønnvekst pr. år.
– Dette øker potensielt faren for en streik, som igjen øker risiko for at SAS blir nødt til å hente mer penger, sier Westby.
For streik uten å hente penger går ikke:
– Nei, da må nok SAS kjøre en emisjon, sier han.
Westby trekker frem at SAS ikke har noen andre valg enn å konfrontere sitt store problem, kostnadsnivået, og at det derfor blir spennende om flyselskapet klarer å unngå konflikter med fagforeningene, eller om det ender opp med et 2012-scenarie: Konkurs eller avtale.
– 2012-scenariet kan oppstå dersom det blir streik, der en betingelse for mulig ny kapital er aksept fra fagforeningene om at SAS kan fortsette å ansette uten å ta hensyn til ansiennitet, samt øke fleksibiliteten hos de ansatte.
Kreditt og motorsalg
Westby anslår at SAS svir av minst 1,5 milliarder svenske kroner i kvartalet. Samtidig vil kostnadene naturligvis løpe ved en streik, samtidig som inntektene vil stoppe opp, som igjen vil gi en høyere cash burn.
Med «kun» 4,4 milliarder i cash ved utgangen av tredje kvartal er det derfor svært viktig at det skandinaviske flyselskapet har fått tilgang på 3 milliarder friske kroner i en kredittfasilitet fra svenske og danske myndigheter.
– I tillegg til snaue 1,1 milliarder svenske kroner fra salg av motorer, som kommer i fjerde kvartal, sier Westby.
I analysene fra SpareBank 1 Markets gjør disse 4,1 milliardene at SAS vil komme seg gjennom både 2022 og 2023 uten å måtte hente ny kapital.
Meglerhuset opererer med et kursmål på 1,90, og en hold-anbefaling.
Tirsdag formiddag står forøvrig flere hundre SAS-ansatte ved «klagemuren» på utsiden av Stortinget, for å protestere mot flyselskapets dannelse av SAS Link og SAS Connect i Irland og Danmark.
