Fra midten av forrige uke har norske ettårsrenter trukket mye opp, og OIS-renten (Overnight Index Swap) tilsier nå at markedet venter minst en renteheving mer i 2022 enn Norges Bank har signalisert.
– Nivået er opp rundt 10 basispunkter på under en uke, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Målt ved OIS-renten, tror markedet at styringsrenten i desember neste år kan ha nådd 1,50 prosent. Etter den varslede rentehevingen i desember, tilsier det en renteheving hvert kvartal i 2022. Deretter ligger rentemarkedet minst en kvarting foran Norges Bank helt til 2024.
Norges Banks rentebane fra september varsler en heving i desember, så tre hevinger i 2022 og to hevinger i 2023.
Kanskje fem i 2022
– Men OIS-kurven matcher ikke terminpunktene på valutakursen helt. Det kan se ut som OIS ligger litt lavt i forhold til terminmarkedet, sier Aamdal.
– Det betyr at ut fra terminmarkedet forventes ytterligere en halv heving i 2022, altså litt mer enn 50 prosent sannsynlighet for at Norges Bank hever fem ganger i løpet av året.
I så fall må Norges Bank enten heve renten med 50 basispunkter ved et av de ordinære rentemøtene neste år, eller så må renten også heves ved et av «mellommøtene», hvor det nesten aldri gjøres pengepolitiske endringer.
Første siden 2002
Norges Bank har hevet renten med 50 punkter, to kvartinger, bare én gang siden innføringen av inflasjonsmålet, og det skjedde i mai 2002. Ellers har samtlige hevinger skjedd med 25 basispunkter av gangen.
– En heving med 50 basispunkter ville være overraskende. Det ville tyde på at Norges Bank opplevde at de var bakpå, mener Aamdal.
– Det er ikke noe i data nå som skulle tilsi det, men Norges Bank kan bli overrasket, for eksempel av lønnsoppgjøret, slik at anslagene for inflasjonen blir hevet kraftig.
Tilsvarende store rentekutt har skjedd noen ganger. Senest i fjor leverte Norges Bank to unormalt store kutt da coronakrisen rammet. Også ved inngangen til finanskrisen ble renten kuttet friskt.
UK- og Kiwi-effekt
Driveren bak økningen i markedsrentene nå er ikke norske forhold, men økte renteforventninger ute, særlig i New Zealand og Storbritannia.
Mandag varslet Bank of England-sjef Andrew Bailey at sentralbanken «blir nødt til å svare på økt inflasjon». Dette ble av markedet tolket som et klart varsel om flere rentehevinger, og nå prises det inn en heving allerede før jul.
Tilsvarende ventes nå fire rentehevinger på rappen i New Zealand etter et kraftig hopp i inflasjonen til 4,9 prosent.
Etter mer haukaktige signaler også fra Fed er det nå priset inn 50/50 sannsynlighet for at den første rentehevingen kommer før sommeren 2022.
– Det har vært en kraftig reprising i rentemarkedet, og det er en viss bekymring for at inflasjonsutviklingen i USA blir kraftigere enn Fed venter. Det kan bety at rentehevingen kommer tidligere enn anslått, sier Aamdal.
– Foreløpig ligger Norges Bank «foran New Zealand i løypa», men vi kan bli tatt igjen.
Slår gjennom uansett
Nesten uavhengig av hva Norges Bank måtte mene om de økonomiske utsiktene, vil høyere renteforventninger normalt slå direkte ut i den nye rentebanen. I det såkalte «renteregnskapet» inngår nemlig internasjonale renteforventninger som en av de eksplisitte faktorene som hever eller senker rentebanen. I september trakk internasjonale forhold noe ned på kort sikt. I desember vil renteforventningene ute mest sannsynlig trekke rentebanen opp.
