Statsbudsjettet for 2022 inneholdt ingen store overraskelser på skatte- og avgiftssiden. Spenningen knytter seg derimot til 8. november når den nye regjeringen legger frem sine forslag til endringer i statsbudsjettet og til de etterfølgende forhandlingene i Stortinget. Det kan bli mange endringer i høst.
Regjeringen har varslet en mer rettferdig formuesskatt, som trolig betyr at noen skattytere vil oppleve en vesentlig økning i formuesskatten gjennom en kombinasjon av økt skattesats og redusert aksjerabatt.
Vil ønsket om en rettferdig formuesskatt medføre at man også slutter å skattlegge folk for verdier som tilhører staten? En aksje som er verdt 100 kroner på børsen utgjør ikke nødvendigvis 100 kroner i verdi for aksjonæren. Selger han aksjen, skal staten nemlig ha inntil 32 kroner av denne hundrelappen i skatt. Denne latente skatten ser man helt bort fra i dag.
Reduserer verdsettelsesrabatten?
Særstillingen av egen bolig og fritidsbolig kan bli redusert. Solberg-regjeringen foreslo å redusere verdsettelsesrabatten på boliger over 15 millioner fra 75 til 50 prosent. Verdsettelsen av dyre boliger ville da blitt den samme som arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler) og dermed redusert dagens incentiver til å investere i dyre boliger fremfor arbeidende kapital. Vil regjeringen følge opp dette ved å ytterligere redusere rabatten på dyre boliger i samme grad som de reduserer aksjerabatten?
Fritidsboliger har en verdsettelsesrabatt på 70 prosent, men som følge av dagens system med ligningsverdier er rabatten i praksis ofte vesentlig høyere. Den forrige regjeringen sendte nylig ut et forslag til nytt verdsettelsessystem som skal sikre mer realistiske verdsettelser. Vil den nye regjeringen benytte sjansen til å redusere verdsettelsesrabatten for fritidsboliger til samme nivå som for dyre boliger og arbeidende kapital?
Det er ikke opplagt hvorfor fritidsboliger overhodet skal ha noen verdsettelsesrabatt. Er det bedre å investere i hytte på fjellet enn i aksjer i lokalbedriften? Økt verdsettelse gjennom mer realistiske verdier og reduserte rabatter vil også gi mange typiske hyttekommuner økte skatteinntekter.
Flertallet av skattyterne betaler imidlertid ikke formuesskatt i dag, og vil heller ikke gjøre det i fortsettelsen. For disse fremstår nok enhver skjerpelse av reglene som rettferdige.
Støre-regjeringen har lovet å redusere skatten på inntekter under 750.000 kroner og øke skatten for de som tjener mer. Dette kan for eksempel skje ved å endre grensene for trinnskatten eller ved å endre de ulike skattesatsene. Kanskje gjør man begge deler.
Øker man skattesatsen på lønn er det nærliggende at man også øker skattesatsen på utbytte og aksjegevinster. Det er nemlig et ønske at skattesatsen på lønn og samlet skattesats på utbytte (inkl. selskapsskatt) skal være tilnærmet like. Det er imidlertid begrenset hvor langt regjeringen kan gå i å øke skatten på utbytte og aksjegevinster hvis de skal overholde skatteforliket fra 2016. Der var begge regjeringspartiene (samt de borgerlige partiene) enige om at utbytteskatten skulle holdes om lag uendret.
Gamle «sannheter» for fall
Et meget kompetent ekspertutvalg arbeider på spreng med å vurdere stort sett alle sider av det norske skattesystemet. Kanskje betyr det at gamle «sannheter» som at kapitalinntekter bør skattlegges lavere enn arbeidsinntekter kan stå for fall. Det er ikke opplagt for alle at arbeidsinntekter skal skattlegges med inntil 46,4 prosent, mens for eksempel renteinntekter eller utleie av eiendom bare skattlegges med 22 prosent. Den forrige regjeringen sørget for at skatten på aksjeinntekter ble økt til cirka 32 prosent. Kanskje vil dagens regjering sørge for at øvrige kapitalinntekter får økt skatt?
I Hurdalsplattformen står det også at regjeringen vil «utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå slike utilsiktede tilpasninger». Utredninger er bra, men som påpekt i forrige ukes spalte av Finn Backer-Grøndahl er det ikke opplagt hvilke utilsiktede tilpasninger man tenker på, utover såkalt «privat konsum» i aksjeselskaper som det allerede er varslet at det vil komme nye regler om.
Avgiftene kan også trenge en overhaling. Er det for eksempel fornuftig at taxitjenester skal ha lavere moms enn rørleggertjenester? Koronatiden har også vist oss omfanget og effekten av grensehandelen. Betyr det at vi burde se på særavgiftene på typiske grensevarer? Kanskje er også tiden moden for å skrote hele tax-free-ordningen?
Det blir en spennende høst!
Advokat Joachim Bjerke
BAHR
