Hun sitter i et møterom med nymalte vegger, i en grønnfarge som representerer tematikken de jobber med i Oksenøyveien 8 på Fornebu. Runa Haug Khoury befinner seg i Aion sine flunkende nye lokaler på Horizons-siden av Akerkvartalet. Det består av 80.000 kvadratmeter og Aion har inntatt rundt 40 av dem, med utsikt over Snarøyveien utenfor. På det grønne møterommet tenker Haug Khoury tilbake til førjulstiden i fjor.
– En fredagskveld ble jeg røsket inn på et rom av Matts Johansen (adm. direktør i Aker Biomarine journ.anm).
Runa Haug Khoury
Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
At vi må skape marked for resirkulerte plastprodukter, ved å sette krav til andel resirkulert materiale i flere kategorier enn emballasje. Og at norsk offentlig sektor skal bruke innkjøpsmakten sin godt og proaktivt her.
Utenlandsturen du aldri glemmer?
Ni dagers jentetur med den innerste sirkel til New York i november 2007. Venninnen min Liv Dingsør jobbet for DnB der borte og vi presset oss inn i leiligheten hennes, to i dobbeltsenga og to på gulvet. Vi var ute til den lyse morgen hver eneste natt, på alle de kuleste stedene. Ellers var jo de fire årene jeg bodde i London sammen med Rami en helt uforglemmelig tid.
Hva er din dårligste investering?
Jeg investerer gjennomgående ganske godt, så litt vanskelig å svare på.
Hvilken bok vil du lese om igjen?
Anna Karenina av Tolstoj. Leste den først som 18-åring og kommer alltid tilbake til den.
Din første jobb. Fortell!
I galskapens navn fikk jeg ansvaret for et kunstgalleri alene i tre uker den sommeren jeg fylte 13 år. Det var venner av familien som eide det. Jeg solgte bilder av seriøse kunstnere som Karl Erik Harr og andre, jeg forstod knapt kassaapparatet, bildene kostet tusenvis av kroner stykket. Fullstendig vann over hodet, men det gikk bra. Og jeg solgte ganske bra med bilder også.
Hun er fortsatt et nokså ferskt ansikt i norsk næringsliv, og adm. direktør i Aion. Et datterselskap til Aker Biomarine, bedre kjent som Kjell Inge Røkkes ferskeste «grønne baby».
Haug Khoury beskriver dagen hun fikk rollen i Aion, en desemberdag for omtrent ti måneder siden. Hennes daværende stilling var bærekraftsjef i Aker Biomarine, men et fersk oppkjøp gjorde at Johansen tok henne til siden og stilte henne et viktig spørsmål. Han spurte om Haug Khoury ville ha toppjobben i den nye satsingen Aion.
– Jeg var ikke i tvil og svarte ja med en gang. Herregud, jeg måtte jo ta den. Men så var det opp til Røkke da, som også måtte godkjenne det. Han bladde raskt gjennom CV-en min og sa at det var greit. Deretter ringte Matts meg og sa at vi skulle kjøre på. Så da gjorde vi det, forteller Haug Khoury.
Gjør avfall til nye produkter
I desember i fjor meldte Aker Biomarine at de skulle satse på et ferskt selskap de nylig hadde kjøpt. Navnet var Aion. Selskapet jobber med å resirkulere plastavfall til nye sirkulære produkter, og har utviklet en teknologiplattform for å kunne spore plasten og dokumentere miljøeffekten for kundene sine.
– Det handler om å få det sirkulære gjenbruket inn i verdikjedene til bedrifter. Det fører både til en avfallsreduksjon, og en veldig stor co2-reduksjon, sier Haug Khoury.
Hun er ikledd marineblå jakke med sølvknapper, og det blonde håret henger løst over skuldrene. Hun snakker fort, med nordnorsk dialekt og stadig bryter ansiktet opp i et stort smil.
– Vi fokuserer på utvalgte plasttyper som typisk brukes mye i industri, og egner seg veldig godt til mekanisk resirkulering og gjenbruk i nye produkter. Dette materialet kan gjenvinnes flere ganger.
Det produseres 282 millioner tonn plastavfall i verden hvert år, men bare 15 prosent resirkuleres til nytt bruk.
– Det er altfor lite. Og det som er vanskeligst å få resirkulert er det som går hjem til deg og meg, som skal i en blå pose. I tillegg er det utrolig mye fokus på plast i havet, men av de 282 millioner tonn plast så havner bare én prosent i havet. Det sier litt om omfanget, og det vanvittige behovet for å sette forretningsmodeller på land, forklarer Haug Khoury.
– Jeg har aldri vært noen miljøaktivist. Selv da jeg studerte miljø på LSE så var jeg en av de streite.Runa Haug Khoury
Per i dag bruker Aion plastavfallet til Aker Biomarine til å produsere nye produkter, og er i dialog med andre industriselskaper om fremtidige samarbeid.
– Vi skaper allerede verdier og nye arbeidsplasser på å stenge krana. Vi får satt de kommersielle kreftene i sving ved å gyve løs på et av de største forureningsningsproblemene vi har i dag, nemlig plastforurensning. Det blir ikke vakrere enn dette, spør du meg.
– En ting er at det er nødvendig med sirkularitet for å oppnå bærekraftsmålene, men er det penger i dette? Gidder folk å betale for det?
– Ja. Vi ser jo en stor markedsmulighet fra Aker sin side for å bidra til å redusere plastforurensing. Reguleringer som EUs taksonomi og ambisiøse selskapers ESG-mål på CO2-kutt og avfallsreduksjon driver frem dette markedet. Det handler om å klare å skape en forretningsmodell som tenker nytt og samtidig gir profitt, det er det vi gjør med Aion. Vi konkurrerer aldri på pris. Det skal vi ikke gjøre, fordi vi leverer mye mer enn bare et produkt. Vi er et blodkommersielt ESG-selskap. Det er utrolig viktig for meg. Dette er ikke filantropi, utdyper Aion-sjefen.
Enn så lenge har Aion fått blant annet McDonalds, Meny, Jacobs og Dressmann på kundelisten, hvor de produserer henholdsvis serveringsbrett, handlekurver og klesruller til kundene.
– Når serveringsbrettene blir ødelagt får vi de tilbake, kverner de opp og lager nye brett. Det er en full sirkel.
I kontorlokalene ligger flere av produktene deres fremme. Haug Khoury tar frem en handlekurv fra Meny i mørk plast.
– Denne handlekurven er på en lavere andel resirkulert plast enn serveringsbrettene. Den er på cirka 30 prosent nå, men vi har et mål om å få den opp til 80 prosent. Da kan det ha en kjempeimpact på Meny og Norgesgruppens verdikjede, mener Haug Khoury.
Forretningsmodellen deres går ut på to ting; å ta seg av og håndtere avfallet til bedrifter, og å gjenvinne og skape nye produkter.
– Aker Biomarine er jo en kunde av oss, fordi vi håndterer plastavfallet deres. De har mange tonn avfall fra tråler og store sekker i plast. Det er veldig god materialkvalitet, som vi likevel pleide å betale for å sende på dynga. Også har vi kunder vi lager sirkulære produkter til, som Meny-butikkene, men med returordningen og sirkulariteten håndterer vi på en måte også avfallet, så det går litt inn i hverandre, uttaler hun.
Oppvekst i akademiker-hjem
41-åringen vokste opp som enebarn i en familie på tre. De bodde i Nord-Norge, nærmere bestemt i Tromsø, tett på havet.
– Jeg tror jeg ble kreativ av det. Jeg brukte mye tid alene. Det høres koko ut, men jeg var jo det. Jeg kunne blant annet holde på i timesvis med rollespill hvor jeg hadde alle rollene selv. Og det var veldig mye voksenkontakt. Jeg har vært veldig eksponert for arbeidslivet til foreldrene mine. De fikk til mye, forteller Haug Khoury.
Faren hennes var professor, og moren var jurist og ledet påtaleenheten i Tromsø.
– Folk må veldig gjerne ha en lidenskap for å do good, det har vi alle, men jo mer penger vi tjener, jo mer impact har vi.Runa Haug Khoury
– Jeg kommer ikke fra noe business-hjem egentlig. Det var et ekstremt akademisk hjem. De er hardtarbeidende folk, men jeg var den første som gikk mot «butikk».
Gjennom barndommen gikk turen ofte til Vesterålen, hvor besteforeldrene holdt til.
– Jeg har alltid vært veldig knyttet til besteforeldrene mine. Også hadde jeg en enorm utferdstrang. Jeg flyttet til Panama da jeg akkurat hadde fylt 18 som et utvekslingsår. Jeg hadde en veldig stor drivkraft, og ble dratt mot ulike ting, sier Haug Khoury.
– Er du sånn fortsatt?
– Hmm.
Hun blir stille overraskende lenge og tenker.
– Det som før var utferdstrang, har kanskje nå blitt en drivkraft inn i andre ting. Jeg har fått en stor flokk selv, med tre jenter og en golden retriver, og jeg kunne gjerne hatt enda flere unger. Jeg er en ekte løvemamma.
Haug Khoury valgte å studere til å bli siviløkonom på Handelshøyskolen (NHH) i Bergen etter videregående skole.
– Jeg stortrivdes jo der, og jeg var veldig aktiv sosialt i alle fall. Jeg var del av koret Sangria, var aktiv i kjelleren og drev utestedet der. Det ballet på seg, så det ble noen skippertak. Der og da føltes det tilfeldig at jeg valgte den retningen, men i ettertid lurer man jo på om det egentlig var tilfeldig. Det var kanskje ikke det. Og så traff jeg mannen min, Rami, på NHH. Det skulle vise seg å være et scoop.
Etter noen år i regnbyen Bergen gikk hun videre til en master i miljøpolitikk og -regulering ved London School of Economics (LSE).
– Jeg studerte miljøpolitikk før noen andre, holdt jeg på å si. Interessen for miljø kom nok av at jeg vokste opp veldig tett på havet og naturen. Jeg var ekstremt mye ute fordi foreldrene mine var veldig glade i det. Jeg ble tatt med ut i gummibåter på yttersiden av Troms og hadde mange netter i telt på strender mot det åpne havet. Men jeg har aldri vært noen miljøaktivist. Selv da jeg studerte miljø på LSE så var jeg en av de streite.
Politikk, energi og miljø siden 2005
De siste 15 årene har Haug Khoury hovedsakelig jobbet med politisk analyse og strategisk rådgivning innen fornybar energi og miljø. Da Haug Khoury gikk over til Aker Biomarine i januar 2019 kom hun fra miljøorganisasjonen Bellona, hvor hun ledet fagavdelingen.
– Å jobbe kommersielt er noe jeg har savnet, så å komme til Aion var midt i blinken. Jeg har jobbet i skjæringen mellom miljøteknologi og næringsliv siden jeg var ferdig studert i 2005. Så det å få lov til å bygge opp en teknologiløsning og et selskap rundt det, med min bakgrunn, det er drømmejobben, utdyper Haug Khoury.
I tillegg har hun tidligere erfaring fra både ECON Pöyry, DNV GL og Gemserv i London.
– Etter LSE jobbet jeg med fornybar energi, og da vi begynte med det i London ble det oppfattet som noe utopisk, noe man ikke trodde ville komme til å fly. Hele tiden måtte vi bevise alt mulig, som at havvind ikke kom til å velte i havet. Og vi måtte bevise at det kom til å være et marked for solkraft, forklarer Haug Khoury.
– Var det vanskelig?
– Ja, for vi ble alltid fortalt at det ikke kom til å gå, i alle middagsselskaper for eksempel. Og da jeg jobbet i Bellona skulle alle snakke ned elbilene. Dette er en viktig bagasje nå. Å stå i en fremtidsløsning du vet vil finne sin plass, og få kunder og leverandører med på å våge seg utpå.
– Vi er et blodkommersielt ESG-selskap. Det er utrolig viktig for meg. Dette er ikke filantropi.Runa Haug Khoury
– På grunn av kombinasjonen av NHH og miljøpolitikk tror jeg fundamentalt på at vi må klare å gire de kommersielle kreftene for å løse miljøproblemene. Filantropi kommer et lite stykke, men det er når du virkelig får den dynamikken inn at det monner. Så vi er blodkommersielle, og det innprenter vi hos de ansatte, fortsetter hun.
– Føler du andre er enige i det? Markedet og de som ønsker å jobbe her for eksempel?
– Hvis de ikke er det, tar vi de ikke inn her. Folk må veldig gjerne ha en lidenskap for å do good, det har vi alle, men jo mer penger vi tjener, jo mer impact har vi. Det henger helt logisk sammen, mener Haug Khoury.
Sikter mot børs
Helt siden Aker Biomarine kjøpte Aion for et år siden har planen vært å notere selskapet på Oslo børs. Og jobben ligger i Haug Khourys hender.
– Jeg har veldig store ambisjoner for Aion og vi skal ta selskapet på børs på et eller annet tidspunkt. Vi skal også spinnes ut av Aker BioMarine.
Aion sikter hovedsakelig mot to markeder; Nord-Europa og Nord-Amerika.
– Vi planlegger rask vekst inn i disse markedene gjennom de neste to til fem årene. Det kommer politiske føringer og det strammer seg til på rammevilkår, og vi planlegger markedsvekst der vi ser reguleringene komme. Det er i Nord-Europa og Nord-Amerika. Markedet vårt er ikke i Norge, det er internasjonale markeder vi ser på, forklarer Haug Khoury.
McKinsey anslår et årlig profittpotensiale (EBITDA) på 35, 2 milliarder dollar for gjenvinning av plast i Nord-Amerika og Europa.
– Og gjenvinningsmarkedet for de industrielle plastfraksjonene vi har valgt å fokusere på har et antatt profittpotensiale på 8,9 milliarder per år i 2030, ifølge McKinsey. Det høres ut som tall man sitter og finner på, men det ligger et enormt potensial her. Vi skalerer svært fokusert, men det er klart at vi også har helheten av markedspotensialet på radaren. Vi har satt 60 millioner dollar som en et mål innen 2025, utdyper hun.
En børsnotering på Euronext Growth vil gjøre Haug Khoury til en av få kvinnelige sjefer på børsen.
– Ifølge DN er det kun tre kvinnelige sjefer blant de 86 selskapene på Euronext Growth. Det er helt sykt. Jeg trodde nesten ikke på det da jeg leste det. Nå må vi i hvert fall på børs, sier hun og ler.
I januar kom strategileder Ømjer Hjeltnes over fra Aker Biomarine for å hjelpe Haug Khoury, og om et par måneder teller de 15 ansatte.
– Ømjer og jeg har gjort alt fra å jobbe med de store strategiske spørsmålene til å stå i kjelleren til Aker-kvartalet og stable brett som skal til McDonalds, sier Haug Khoury.
På et bord står en 3D-printer, som brukes til å lage prototyper av produktene deres.
– Hvor mange ganger kan dere resirkulere produktene?
– Det prøver vi oss litt frem på, men som regel kan for eksempel serveringsbrettene vi leverer til McDonalds gjenvinnes ni ganger i sitt eget materiale.
– Det handler om å klare å skape en forretningsmodell som tenker nytt og samtidig gir profitt.Runa Haug Khoury
Haug Khoury mener plasten i seg selv ikke er problemet.
– Plast er et veldig godt materiale. Det er lett, gjenvinnbart, veldig funksjonelt. Det er plast som avfall vi må ta tak i. Kunder blir ofte lettet når de hører det. De må ikke erstatte alt med bambus for eksempel, for det er i hvert fall ikke bærekraftig, mener Haug Khoury.
Reiser til klimatoppmøtet
1. november, om en drøy uke, starter FNs klimatoppmøte i Glasgow i Skottland ved navnet COP26. For seks år siden var Haug Khoury der med Bellona. Nå reiser hun dit som en del av Aker Horizon sin delegasjon, for å vise resten av verden deres teknologidrevne løsning på plastproblematikken.
– Møtet i Paris 2015 var «hva», og møtet i Glasgow 2021 skal bli «hvordan». Alle land må komme med en konkret plan på hvordan de skal møte sine nasjonale utslippsforpliktelser. Norge har en mulighet til å gjøre opp for effekten av fossilindustrien ved å tilpasse den samme kompetansen og ekspertisen til lavutslippsteknologier, og hjelpe utviklingsland med å investere og etablere.
– Hvem har ansvaret for å utvikle disse nye løsningene?
– Akkurat nå er det næringslivet som driver det mest frem. Det ansvaret vi i Norge kan ta og muligheten vi kan gripe er at vi har råd til å investere i ny teknologiutvikling, slik Tyskland gjorde solkraft til en svært konkurransedyktig teknologi i markedet. Det er et godt eksempel på at et rikt land tar et ansvar med å bringe en ny løsning på markedet. Den rollen tenker jeg Norge kan ta.
