Tall er viktigere enn noen gang. Det er nok ingen kontroversiell påstand hos leserne våre, men la oss et lite øyeblikk reflektere over hvor sentrale tallene er i hverdagen vår.

I halvannet år har vi fulgt med på R-tallet, antallet sykehusinnleggelser og smittetall.

Vi har sett hjemmekontorlivets innvirkning på badevekten, målt skritt og en stri strøm av nøkkeltall som genereres ut fra jobben vi gjør.

Daglig produserer vi flere tall enn menneskeheten gjorde samlet frem til år 2010, ifølge to professorer som nå har skrevet bok om tall.

Skaper depresjon

Tallskalle er «en forbløffende bok om tallenes magiske virkning på livene våre», lyder beskrivelsen fra forlaget.

Men dette er ingen jovial og optimistisk bok som feirer en rasjonell og sammenhengende verden.

Tall kan være både manipulerende og avhengighetsskapende, og påvirker oss i langt større grad enn vi er klar over. Tall gjør oss selvopptatte og umoralske, til og med klinisk deprimerte, hevder forfatterne.

For denne anmelder skurrer dette, men la oss se på noen eksempler.

La gå at måling og tall gjør at akkurat det man måler, blir mer tydelig og fremtredende. Måler du hvor mange skritt du går, blir du mer opptatt av å fylle dagens kvote.

Det er heller ikke overraskende at tallene sniker seg inn i hodet og påvirker motivasjon, valg og prioriteringer, enten man måles på kundetilfredshet, lønnsomhet eller salgsøkning.

I boken nevnes to ungdommer som endte sitt eget liv på grunn av manglende respons på TikTok. Og for mange kan antallet likes eller swipes på Facebook og Tinder styre hverdagen. 

Les også

Trump, corona og sex-studier

Statistikkreporter Sanne Blauw har gjort salgssuksess med boken der hun viser hvordan tall kan brukes – og misbrukes.

FORFATTER: Helge Thorbjørnsen (f. 1975) er professor i markedsføring ved Norges Handelshøyskole (NHH). Foto: Foto: Thor Brødreskift

Tall er kommet for å bli

Det er utvilsomt sant og urovekkende, men det er ikke noen spesielt original innsikt. Det er ikke en oppdagelse vi kan bruke til så veldig mye, og det er heller ikke så godt å skjønne hva alternativet skulle være.

Fordi myndighetene hadde stålkontroll på smitte- og vaksinasjonstallene ble det mulig å dra på ferietur til utlandet og arrangere barnebursdager igjen.

Om du merker at vekten går opp, kan du ta konsekvensen av det ved å spise mindre og trene mer. De negative følgene av dårlig kosthold og fedme er sannsynligvis et større samfunnsproblem enn at 10.000 skritt om dagen for noen blir en besettelse.

Og hvis du bruker tall og systemer i organiseringen av arbeidsuken, kan konsekvensen bli at du får rom til å prioritere de viktigste, mest lønnsomme eller morsomste oppgavene.

Likevel: Tallene er hverken evige, universelle, korrekte eller objektive, oppsummerer forfatterne.

Eksemplene er at null er et forholdsvis nytt tall, og at nye typer tidsregninger både kommer og går. Vi leser også at to filmer ikke nødvendigvis er nøyaktig like gode selv om de begge rangeres med terningkast fire.

«Vi tror jo ikke at løsningen er å utradere tallene, å slutte å måle og regne og sammenligne. Vi trenger bare å lære oss å leve med dem på en litt smartere måte», skriver forfatterne.

Det er mer fristende å si det på denne måten: Vi skal sende folk til Mars, stanse klimaendringene og utrydde analfabetisme og fattigdom. Men det klarer vi ikke uten å tallfeste, måle og veie.

Vi våger denne påstanden: Tallene er kommet for å bli. Og godt er det.

Les også

God formidling – tvilsomt budskap

Tegneserievarianten av superbestselgeren Sapiens er glimrende kunnskapsformidling, men beskrivelsene av luksusliv i steinalderen må han lenger ut på landet med.