DNB

I sommer kunne DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen melde at optimismen definitivt var tilbake i næringslivet og norske husholdninger. DNB opplevde vekst i alle deler av banken, og Braathen kunne faktisk ikke huske et kvartal med tilsvarende høy kundeaktivitet langs hele bredden av DNBs tjenestespekter.

Optimismen er fortsatt gjeldende, og DNB melder nå om full aktivitet etter gjenåpningen i september.

– Alle viktige piler peker i riktig retning. Norge er åpent, og aktivitetsnivået i økonomien er nå høyere enn det var før nedstengingen. DNB opplever en sterk utvikling på alle områder i banken, og kombinert med vår solide portefølje har vi et veldig godt utgangspunkt for videre vekst og for utbetaling av utbytte, sier Braathen.

Torsdag var det nærmest hallelujastemning i DNBs kjellerlokaler i Bjørvika. Ikke nok med at banken nå skal betale 9 kroner i utbytte pr. aksje – totalt 14 milliarder kroner – DNB leverte også et resultat før skatt på 8,8 milliarder kroner, noe som er det beste resultatet for et tredje kvartal noensinne.

På forhånd var det ventet at DNB ville legge frem et resultat før skatt på 7,5 milliarder kroner, ifølge TDN Direkt. DNB slo dermed analytikernes forventning med nesten 20 prosent.

– Det går veldig bra med den norske økonomien for tiden og det er det som driver resultatet. Og det ser bra ut fremover, sier Braathen.

Renten skal opp

Og med en norsk økonomi som går så det suser så har også Norges Bank startet en gradvis normalisering av styringsrenten. Økte renter er godt nytt for norske banker, som lenge har slitt med svakere marginer på innskudd på grunn av det historisk lave rentenivået.

Rentereduksjonen i fjor vår på 1,5 prosentpoeng kostet DNB nær 5 milliarder kroner i årlige renteinntekter, noe som tilsvarer nesten 2 prosentpoeng på egenkapitalavkastningen. DNB var førstemann ut av bankene til å varsle en renteøkning med inntil 0,25 prosentpoeng.

– Vi økte både utlån og innskuddsrenten med inntil 0,25 prosentpoeng, poengterer Braathen.

– Den renteøkningen vi nå får på 0,25 prosentpoeng vil alt annet likt bidra med 1,5 milliarder kroner i økte renteinntekter på årsbasis. Vi kan ikke si noe om hva som vil skje fremover, men 1,5 milliarder er høyere enn snitteffekten av renteøkningene forrige gang rentene var på vei opp, sier Braathen, og legger til:

– Det er viktig å ha med seg at når renten gikk ned til null så fikk vi ikke en bedring i innskuddsmarginen som kompenserte for en lavere utlånsmargin. Det hadde en negativ effekt på vei ned, og det er denne vi minner om nå på vei opp. Vi får elementer av det i første økning, sier Braathen.

– Vi har også en høyere innskuddsbase, legger hun til.

Les også

– Investorene er tydeligvis villige til å betale for kvalitet

DNB prises nå med en premie til andre banker. – Investorene er tydeligvis villige til å betale for kvalitet, smiler avtroppende finansdirektør Ottar Ertzeid. 

«On track» på utlånsvekst

I slutten av juni nådde den norske pengemarkedsrenten Nibor bunnen. Tremåneders-renten var da 0,19 prosent. Senere har den steget, og ikke sett seg tilbake. Onsdag nådde tremåneders Nibor 0,74 prosent. 

– Da blir det lavere utlånsmargin og høyere innskuddsmargin, sier Braathen.

– Ser man på tallene til personmarkedet så var det lavere renteinntekter i tredje kvartal enn i andre kvartal fordi man får kostnadene før inntektene. Men for konsernet som helhet er vi nøytrale opp mot pengemarkedsbevegelsene, sier Braathen.

Gjennom kvartalet har kundene lånt mer penger av DNB. Utlånsveksten tilsvarer en årlig vekst på henholdsvis 3,7 og 2,9 prosent i person- og bedriftsmarkedet, i tråd med forventningen om en årlig vekst på 3 til 4 prosent.

– Blant bedriftskundene ser vi normalisering i nærmest alle bransjer, og en særlig hyggelig økning innen uteliv og restauranter. Store kunder har en negativ utvikling isolert sett, men det vil svinge fra kvartal til kvartal. Det er et veldig aktivt kapitalmarked på gjeldssiden, sier Braathen.

– Merker dere noen endring i kredittetterspørselen fra personkunder?

– Vi gjør ikke det hittil og vi forventer heller ikke at kredittetterspørselen skal reduseres som følge av at rentene øker. Det er mye snakk rundt energipriser og andre ting, men kjerneinflasjonen i Norge hittil er fortsatt lav, men det handler også om at den norske kronen har styrket seg, sier Braathen.