Den dårlige nyheten: Global temperatur vil ha steget med 1,5 grader celsius om 14 år, og selv om alle land holder sine Paris-forpliktelser, vil klimagassutslippene ikke synke med 45 prosent, men stige med 16 prosent fra 2010 til 2030.
Den gode nyheten: Global økonomi vil tåle selv skyhøye karbonavgifter uten å tape vekst, men bare hvis hele avgiftsprovenyet brukes til å kutte inntektsskattene.
Citis rapport «Global Carbon Market» er ment som et innspill før det forestående COP26-klimamøtet i Glasgow, og er stappfull av problemer, bekymringer og uheldige utviklingstrekk.
«Planene det er enighet om, og som er varslet av verdens myndigheter, er ikke i nærheten av ambisiøse nok, og mye mer må til», konkluderer Citi.
Avgiftsjungel
Det finnes nå 64 ulike karbonprisingsmodeller i verden, men prisene varierer mellom 0,1 dollar pr. tonn CO2, som Citi kaller «meningsløst», til 142,4 dollar tonnet i Sverige. Paris-avtalen indikerte at prisen måtte ligge mellom 40 og 80 dollar pr. tonn.
Dette spriket er «åpenbart ineffektivt» og viser at dagens løsninger ikke vil fungere, mener Citi.
Sverige anslo opprinnelig at en karbonavgift på 27 dollar tonnet ville kunne implementeres uten tap av vekst. Citi har sett på hvordan et slikt avgiftsnivå ville slå ut for global økonomi.
Svaret er oppløftende. Hvis hele avgiftsprovenyet brukes til å kutte inntektsskattene, vil globalt BNP til og med øke marginalt på mellomlang sikt, og særlig Asia vil komme godt ut av det.
Tåler 100 dollar
For å nå utslippsmålene må imidlertid avgiften settes mye høyere, mener Citi, trolig rundt 100 dollar tonnet.
Selv en så høy avgift vil ikke senke globalt BNP, forutsatt at hele provenyet brukes til å finansiere skattekutt. En avgift på 100 dollar ville imidlertid gi store forskjeller mellom land og regioner.
Provenyet kan også brukes delvis til å finansiere grønne investeringer, mener Citi. Investeringer har høyere multiplikatoreffekt enn skattekutt, så resultatet ville blitt et positivt bidrag til globalt BNP.
Jo mer av provenyet som brukes til annet enn skattekutt, jo større vil imidlertid de sosiale problemene bli. Citi viser til en rekke analyser som viser hvordan den fattige delen av befolkningen rammes hardest av høyere karbonavgifter.
Derfor er Citi kritisk til forslag om å bruke karbonprovenyet til å redusere landenes statsgjeld.
Klimaklubber
Det er lite realistisk å få med tilstrekkelig mange land på en karbonskatt som er høy nok til å stanse utslippsveksten, mener Citi. Derfor må også andre typer tiltak til. Citi peker på Paris-avtalens «artikkel 6».
Dette er løsninger basert på frivillige internasjonale avtaler, en global karbonskatt og et FN-overvåket internasjonalt marked for handel i utslippskvoter fra land som overoppfyller sine Paris-forpliktelser, altså en klima-bytte-klubb mellom to eller flere land.
«Vi tror verden beveger seg mot en slik mekanisme, hvor hvert land eller region setter opp sitt eget hjemlige system, og har karbon-justerings-mekanismer på grensene», heter det i rapporten.
Land kan gå sammen i klubber, hvor de gir hverandre fritak for karbonskatt på grensene, deler teknologiske løsninger og gir hverandre fortrinn ved generell handel.
Land utenfor slike klubber kan dermed bli presset til å senke sine utslipp, enten for å bli tatt opp i klubbene eller for å unngå høye karbonskatter ved eksport til slike klubber.
