– Vi betaler 130 milliarder kroner i skatt i år, strålte konsernsjef Anders Opedal i Equinor overfor NRK etter kvartalstallene onsdag morgen.
Dette tilsvarer 10 prosent av statsbudsjettets inntekter, anslo han.
Også annen olje- og gassaktivitet gjør det supersterkt nå, og det vil bidra til å svekke kronekursen, tror Nordea Markets.
Litt overraskende valgte Norges Bank å holde de daglige kronekjøpene for Oljefondet uendret i oktober. Fredag, i varselet om valutatransaksjonene for november, kommer fallet, tror rente- og valutastrateg Lars Mouland.
– Vi venter at Norges Bank kutter de daglige kjøpene fra 1.700 til 250 millioner pr. dag neste måned, anslår han.
Men det stopper ikke der. Tallene på bordet allerede nå tilsier egentlig at Norges Bank burde gå fra å kjøpe kroner til å selge kroner allerede nå. Sist det skjedde var i oktober 2013.
Kraftig skattehopp
– Vi har tidligere sett ved store oljeprissvingninger at det har gitt små utslag i de månedlige kjøpene, sier Mouland.
– Norges Bank vet fra statsbudsjettforslaget at behovet blir et helt annet neste år, men jeg tror at de vil ha nye tall fra Finansdepartementet før de gjør store endringer. De ønsker å glatte endringen, og vil helst ikke hoppe opp og ned.
Grunnen til at Norges Bank i åtte år har kjøpt opptil 2,3 milliarder kroner daglig i markedet er at den løpende skatteinngangen fra oljeselskapene (som har vekslet om til kroner) er mindre enn den løpende bruken av inntekter fra Oljefondet over statsbudsjettet.
I statsbudsjettet for 2022 er statens skatteinntekter fra olje og gass jekket opp kraftig, og nok alene til at de daglige kjøpene reduseres fra dagens 1.700 til 650 millioner kroner.
Knuser budsjettet
I høst har olje- og særlig gassprisene overrasket stort. Dermed er de løpende skatteinntektene allerede langt høyere enn budsjettert. Oljeselskapene betaler noe av dette løpende, og resten etterskuddsvis, i 2022.
I år ligger det an til tre ganger høyere skatteinngang enn budsjettert, 180 mot 59 milliarder kroner, anslår Mouland, som viser til store overraskelser allerede i oktober.
Om faktiske priser gjennom vinteren og 2022 blir på nivå med futuresprisene, vil også skatteinntektene i 2022 overstige budsjettet klart. Her bidrar også etterskuddsbetaling av skatter for 2021.
Sparte for mye
På toppen av alt dette, samlet staten unødig mye på egen konto for pandemirelaterte utgifter gjennom høsten 2020. I statsbudsjettet for 2022 varsles at disse 70 milliardene vil bli overført til Oljefondet.
Totalt tilsier disse tallene at dagens kjøp på 1.700 millioner kroner bør bli til et salg tilsvarende 225 millioner kroner daglig, og Mouland mener dette skiftet kunne skjedd allerede ved fredagens varsel om valutatransaksjonene i november.
– Men jeg tror altså at de velger å gjøre overgangen gradvis, og derfor trapper ned kronekjøpene kraftig, uten å bli kroneselger ennå.
Svakere krone, høyere rente
Der høyere oljepris i seg selv styrker kronen, gir oljeskattene et press ned på kronekursen.
Når Norges Bank går fra storkjøper til moderat selger av kroner, vil det bety at rundt 2 milliarder kroner daglig forsvinner netto fra kjøpersiden i kronemarkedet. Det vil bety en svakere krone kortsiktig, venter Mouland.
Samtidig vil den høye oljeskatteinngangen trekke ned den strukturelle likviditeten i kronemarkedet når oljeselskapene skal veksle om til kroner for å betale sine forfall.
Allerede i oktober var skatteinngangen rundt 40 milliarder kroner høyere enn ventet, og dette bidro til å trekke Nibor-OIS-renten opp fra 30 til 40 basispunkter.
Mouland venter rundt 80 milliarder kroner høyere skatteinngang i desember, nok alene til å trekke renten opp nye 20 basispunkter.
Norges Bank har tidligere brukt F-lån for å motvirke store utslag i likviditeten, og Mouland tror det kan komme nye F-lån med løpetid på opptil 3 måneder nå.
– Men hvis disse lånene prises 15 basispunkter over styringsrenten, som vi har sett til nå, vil det være for dyrt til at aktørene etterspør tilstrekkelig med F-lån til å hindre at renten trekker ytterligere opp, tror Mouland.
