– Dette er et nytt og viktig ben å stå på i Barentshavet, det er det ingen tvil om. Wisting er spennende i seg selv, men det er også lisensene og prospektene i nærheten, sier Kristin Færøvik, adm. direktør i Lundin Energy Norway til Finansavisen TV.

Fredag morgen la selskapet frem ferske kvartalstall der de varsler en utbytteøkning på 25 prosent neste år etter årets økning på 80 prosent. 

I tillegg kom det kvelden i forveien en melding om en ny avtale: Lundin kjøper OMVs eierandel i det kommende Wisting-feltet i Barentshavet.

Wisting er sammen med det planlagte Noaka-prosjektet i Nordsjøen to av de virkelig store feltutbyggingene som er planlagt utover 2020-tallet i Norge.

Ved å bla opp 320 millioner dollar (2,9 milliarder kroner) øker Lundins eierandel fra 10 til 35 prosent i feltet som er anslått til å inneholde rundt 500 millioner fat oljeekvivalenter.

Lundin kjøpte de første 10 prosentene av Idemitsu for ett år siden og nå har de til sammen investert 3,9 milliarder kroner i eierandelen sin på 35 prosent – før utbyggingen er i gang.

– Det er et kvalitetsprosjekt. Som vi sa da vi kjøpte den første andelen i fjor, så skulle vi gjerne ønsket oss mer enn det som var til salgs den gangen. Nå er vi glad for at vi har kunnet øke eierandelen vår i Wisting, forteller Færøvik.

Tause om operatørrollen

Egentlig var det Østerrikes OMV som var pådriveren og operatøren som stod bak Wisting-funnet og utbyggingsplanene. 

I 2019 inngikk de imidlertid en avtale med lisenspartner Equinor om at det norske selskapet skulle overta operatørskapet i utbyggingsfasen, før OMV skulle bli operatør i driftsfasen.

– Når dere nå kjøper OMVs andel er det da dere som blir driftsoperatør?

– Jeg ber om forståelse for at dette er veldig ferskt. Vi har ikke kunnet ha noen dialog med de andre lisenseierne i forkant av denne avtalen. Nå skal vi sette oss ned og ha gode samtaler med de øvrige lisenseierne i Wisting-prosjektet, sier Færøvik med referanse til Equinor, Petoro og Idemitsu.

– Dere er jo operatør på Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen. Ønsker dere å bli operatør her da?

– Vi kommer tilbake til dette etter at vi har snakket med de andre lisenseierne, sier en ordknapp Færøvik

Equinors pressetalsmann for norsk sokkel, Eskil Eriksen, sier at selskapet ikke har noen ytterligere informasjon om dette og henviser til Olje- og Energidepartementet som avgjør operatørskap.

Senker terskelen for mer leting

Lundin sier at de med dette bygger seg opp et nytt kjerneområde i på norsk sokkel og i Barentshavet. 

I tillegg til eierandelen i Wisting sitter Lundin også med andeler i ulike lisenser rundt Wisting, som kan vise seg å inneholde mer olje eller gass.

Selskapet står bak store funn som Edvard Grieg og Johan Sverdrup i Nordsjøen. Da de gjorde Alta- og Gohta-funnene i Barentshavet ventet Lundin og mange på at det skulle komme et nytt oljeeventyr.

De to funnene var imidlertid ikke så store som man hadde håpet på og ikke store nok til å forsvare selvstendige feltutbygginger.

– Strategisk sett, så dere etter ting på hele norsk sokkel eller var det viktig for dere å få tak i noe i Barentshavet, siden Alta/Gohta ikke er blitt de store prosjektene som dere hadde håpet på?

– Vi er alltid på jakt etter gode muligheter på norsk sokkel. Så er det selvfølgelig enklere å sette seg godt inn i ogevaluere prosjekter vi allerede er inne i (...) så det var ganske lette å gjøre en verdsettelse av Wisting, sier Færøvik.

Hun peker på at prosjektet har god fremdrift og at konseptvalget er rett rundt hjørnet, før en utbyggingsplan etter planen skal overleveres myndighetene mot slutten av neste år.

Færøvik poengterer også at dette er et nytt oljefelt som åpner en ny del av Barentshavet med ny infrastruktur.

– Det åpner alltid for potensialet for å utvikle flere ressurser fordi det senker terskelen for hva slags prospekter man kan lete på. Det er også et prosjekt som passer godt inn i porteføljen vår tidsmessig i forhold til investeringsprofil og planlagt produksjonsstart. I tillegg har det lave utslipp, som er et veldig viktig parameter for selskapet, sier Færøvik og viser til at de skal ha karbonnøytral drift fra 2023.

Fylte kassen med halvannen milliard i måneden

I kvartalsrapporten kan Lundin melde om en «rekordhøy» fri kontantstrøm på 1,6 milliarder dollar i årets første ni måneder, med en produksjonskostnad under prognosen på 2,9 dollar og netto gjelden redusert til 2,6 milliarder dollar.

Lundin varsler nå en ny økning i utbyttet. Styret i selskapet «forventer å foreslå for generalforsamlingen 2022 et utbytte for 2021 på 2,25 dollar per aksje, tilsvarende 640 millioner dollar» kommer det frem i rapporten.

Det vil i så fall innebære en utbyttevekst på 25 prosent fra dagens nivå på 1,80 dollar per aksje for regnskapsåret 2020.

Lundin skulle egentlig betalt 1,80 dollar aksjen i fjor, men kuttet utbyttet til 1,00 dollar for regnskapsåret 2019 – som et av mange tiltak for å skjerme selskapets kontantstrøm og balanse da coronapandemien traff. 

I starten av året ble det varslet at utbyttet igjen skulle opp til 1,80 dollar (for 2020) – en økning på 80 prosent.

– Vi har hele tiden sagt at når vi legger en strategi for utbyttepolitikken, så skal den være langsiktig. Det er helt klart at med de utsiktene vi har til god produksjon, mener vi at vi har utbyttekapasitet i tillegg til å fortsette å investere – som Wisting-investeringen er et bevis på.

– Så dette er ikke et bevis på at dere tar penger av bordet på norsk sokkel?

– Overhodet ikke. Vi har fremdeles høy investeringskapasitet, sier Færøvik.

Ser man på Lundins kontantbeholdning så har den siden nyttår økt med 759,6 millioner dollar til 853,1 millioner. 530,5 millioner av dette (4,4 milliarder kroner) har kommet til bare i tredje kvartal – tilsvarende halvannen milliard i måneden.

Selskapet satt igjen med 1,01 milliard dollar fra driften etter at løpende kostnader var betalt og brukte deretter 338,2 millioner på investeringer og 143,3 millioner netto på finansposter.

Høye priser og høy produksjon

– Jeg er glad for å kunne melde om enda en runde produksjons- og resultatrekorder i tredje kvartal, støttet av fortsatt solid drift og en videre styrking av olje- og gassprisene, sier konsernsjef Nick Walker i en uttalelse.

Lundin melder om at de i snitt fikk 72,80 dollar per fat for oljen sin i tredje kvartal - opp fra 40,65 dollar for ett år siden.

Den kraftige prisøkningen i olje- og råvaremarkedene generelt, kombinert med at Lundin hadde en «rekordhøy» produksjon, gjør at pengene renner inn. Selskapet produserte i snitt 193.600 fat per dag i kvartalet, opp fra 157.500 på samme tid i fjor.

Lundin regner nå med å ha en produksjon i 2021 «i øvre del av guidingen» som er på 180.000 til 195.000 fat per dag.

Selskapet startet den 30. september produksjonen på Solveig-feltet, den første satellitten til selskapets Edvard Grieg-plattform, men produksjonen her kom inn for sent til å utgjøre noe særlig vekst.

Det som imidlertid bidrar til veksten er opptrappingen av produksjonen på gigantfeltet Johan Sverdrup, samt at Edvard Grieg-feltet også produserer for full maskin.

Fra slutten av neste år kommer andre fase av Johan Sverdrup i drift, og det vil bidra til ytterligere vekst for Lundin.