En cocktail av overraskelser har rammet verdensøkonomien i år:
Economist har kalt det «The shortage economy». Etter finanskrisen hadde husholdninger i den vestlige verden nok med å betale ned gjeld. Coronakrisen avløses derimot av en eksplosjon i globalt forbruk, ikke minst takket være statlige stimulanser som visstnok skal beløpe seg til 10.000 milliarder dollar på verdensbasis.
«Det eneste vi ser ut til å ikke gå tom for er flaskehalser», skrev en kommentator i BBC denne uken.
Fest i Atea
Suget etter forbrukerelektronikk i år avdekket et dilemma. Halvlederindustrien i Taiwan står for mye av verdens produksjon av databrikker. Taiwan var hardt rammet av smitte og måtte stenge ned produksjon. Men ikke bare det. Spenningen mellom Kina og Taiwan har ikke vært større på 40 år. Men i Oslo durer IT-giganten Atea ufortrødent videre.
Atea er blant Norges 20 største bedrifter med en årlig omsetning på 40 milliarder kroner. Da selskapet nylig la frem resultatene for tredje kvartal dukket det opp både rekordinntekter og rekordresultat.
Administrerende direktør Steinar Sønsteby er storfornøyd.
– Vi er kjempefornøyde, det er jo supre tall. Vi leverer selv om verden er ustabil når det gjelder innsatsfaktorer og leveranser.
Komponentmangelen har Atea løst ved å åpne døren til lageret.
– Vi har heldigvis hatt kraften til å investere i varelager. Vi har varer for mange hundre millioner kroner som står klart. Det, sammen med gode leverandør relasjoner, har reddet oss gjennom denne perioden.
En av de store hodepinene det siste året har vært transporten.
– Vi har et transportsystem som er helt i ubalanse. Det er vanskeligere enn noen gang å få noe fra A til B. Tidligere har flytransport vært et alternativ som har gjort at ting alltids har kunnet komme frem. Men det siste halvannet året har det jo ikke gått fly. Den delen av verdikjeden har vært borte, forklarer Sønsteby.
Heller ikke mangelen på teknologihoder får Atea-sjefen til å falle av stolen.
– Jeg hører konkurrenter som sier at nå blir det lettere å rekruttere IT-folk fra distriktene, fordi nå er vi blitt bedre på å jobbe hjemmefra. Men vi har 24 kontorer rundt omkring i hele Norge. Hvis du finner en talentfull programmerer eller systemarkitekt langt utenfor allfarvei er sannsynligheten stor for at han eller hun allerede jobber for Atea. Eller kommer til å gjøre det, sier Sønsteby.
Utsiktene til noe høyere lønnskostnader holder ikke Sønsteby våken om nettene.
– Jeg vil heller være i en bransje i vekst med vekstutfordringer enn å være i en fallende bransje.
Mat i magen
Fra Storbritannia kommer det bilder av tomme butikkhyller. På Skøyen legger Orkla frem gode resultater. I tredje kvartal steg omsetningen med over 10 prosent til 13,1 milliarder kroner, mens justert driftsresultat endte opp 9 prosent til 1,7 milliarder. Fire av fem forretningsområder hadde fremgang.
Orklas konsernsjef Jaan Ivar Semlitsch har ikke sett maken. Økte råvarepriser og økt inflasjon, samt en mer komplisert verdikjede er blitt en utfordring for alle selskaper som opererer i kategorien fast-moving consumer goods (FMCG), både i Europa og globalt.
– Økningene er ekstraordinære, og man har ikke sett tilsvarende de siste 20 årene. Sukker er for eksempel opp 40 prosent og vegetabilsk olje opp 60 prosent. Transport er i noen tilfeller blitt ti ganger så dyrt, og noen ganger kommer også varene for sent. Orkla har klart å opprettholde en god servicegrad, hele 97 prosent hittil i år, og det skyldes god drift, et godt salgsapparat, en god innkjøpsorganisasjon og lokal produksjon og lokale fabrikker, kommenterer Semlitsch til Finansavisen.
De 23 fabrikkene i Norge har holdt det gående, til tider med tre skift.
– Men det er klart at det også har skapt en mer kostbar verdikjede, sier Semlitsch.
Kundene kommer nå til merke det. Ekstraordinære råvareprisene medfører prisøkninger.
– Vi ser globalt at det er den samme situasjonen for andre selskaper. Noen av økningene absorberer vi gjennom kostnadsbesparelser, men disse råvareprisøkningene er så ekstraordinære at det er ingen vei utenom, sier Semlitsch.
– Hva gjør dere akkurat nå for å møte dette?
– Hele Orkla, på alle nivåer i organisasjonen, er veldig tett på situasjonen, og vi er trygge på å komme gjennom dette på en god måte. Det som er spesielt er at råvareprisøkningene er bredbaserte og så bratte, så det er derfor viktig å jobbe tett med dette. Heldigvis har vi svært dyktige folk internt som kjenner både de globale og lokale markedene ekstremt godt.
Vi er i praksis utsolgt for resten av åretHelge Aasen, Elkem
Kina bremser
Kina og India opplever en kritisk mangel på kull. En av konsekvensene er redusert silisiumproduksjon. Det er gode nyheter på Skøyen. Elkem leverte sitt beste kvartalstall noensinne i tredje kvartal. Inntjeningen var fire ganger så høy som tredje kvartal i fjor.
– Vi opplever generelt ekstraordinære markeder med kraftig etterspørsel etter silisium, silikoner og karbonprodukter. Mange produsenter av metaller og materialer har vært negativt påvirket av tilgang på råvarer, kraft, utviklingen i kraftpriser og transportbegrensninger. Elkem har imidlertid greid å opprettholde normal produksjon de seneste månedene. Som et resultat av dette, og vår helintegrerte verdikjede både i Asia og Europa, har vi vært godt posisjonerte til å dra nytte av de sterke markedsforholdene, skriver konsernsjef Helge Aasen til Finansavisen.
Det er ingen underdrivelse å si at det er selgers marked i disse dager.
– Etterspørselen etter våre produkter er fortsatt høy og vi er i praksis utsolgt for resten av året. Det er samtidig et etterslep i realiserte priser fra markedspriser fordi vi typisk inngår salgskontrakter med en viss varighet. Vi forventer å realisere høyere priser på produktene våre i fjerde kvartal – dette gjelder både standardiserte og spesialiserte produkter, fortsetter Aasen.
– Hva gjør du akkurat nå for å møte overraskelsene?
– Vi jobber først og fremst hardt for å opprettholde leveransene våre til kunder og sørge for god drift av virksomheten vår. Vi jobber videre med å posisjonere Elkem for fremtiden i tråd med markedsutsiktene og vekststrategien vår. Vi lanserte dessuten nylig et nytt klimaveikart, med konkrete mål om å redusere karbonavtrykket på produktene våre med 39 prosent innen 2031. Dette er et omfattende prosjekt som vil kreve stor innsats fra organisasjonen og tett samarbeid med våre interessenter, inkludert virkemiddelapparatene i landene hvor vi har virksomhet.
Kø av rekorder
Aluminiumsprisen er den høyeste på 13 år. Prisgaloppen på aluminum er egentlig en forkledd energikrise, skriver Bloomberg. På Vækerø er det imidlertid feststemning.
– Vi opplever ekstreme priser for tiden, uttalte konsernsjef Hilde Merete Aasheim da Hydro la frem resultater på tirsdag.
Det er rett og slett ikke nok aluminium i verden akkurat nå. Den kraftige etterspørselsøkningen kommer som følge av stimulansene i forbindelse med covid-19.
– Samtidig er kapasitet blitt stengt ned i Kina på grunn av strømproblemer. Det har medført stramme markeder, sa Aasheim.
Også selskaper som Equinor, DNB, Storebrand og 2020 Bulkers leverte sjokkerende bra resultater denne uken.
«Det har vært ekstremt», sa aksjesjef Gaute Eie i ABG Sundal Collier til Finansavisen denne uken og fortsatte: «Alt i alt har det vært et fantastisk kvartal. Norge går så det griner»,
Sektorene olje, fisk og bank utgjør nå rundt 45 prosent av Oslo Børs og disse ruller som et godstog.
Da forvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand Asset Management gjorde status midt i uken hadde 18 av 23 selskaper på hovedindeksen levert høyere topplinje enn ventet.
Dette gjelder selvsagt ikke alle selskaper på Oslo Børs. Bank Norwegian, Schibsted, Kitron og Carasent er blant selskapene som har skuffet.
Opp og ned
Selv garvede økonomer har problemer med å få grepet på den nye flaskehalsøkonomien. Internasjonalt har det vært mye dekning av «The Great Resignation» – det at folk melder seg ut av arbeidslivet. Denne debatten har nå blusset opp igjen da flere peker på at mange av tallene kommer fra spørreundersøkelser der folk bare oppgir en «intensjon» om å slutte å jobbe.
Samtidig dukker det neste daglig opp nyheter om overraskelser. I Storbritannia stiger prisene på brukte biler. En undersøkelse som er utført for AA (Storbritannias svar på NAF) viser en økning i bruktbilpriser som landet aldri har sett før.
En tre år gammel Mini kostet i snitt 9.800 pund i 2019, mens en tre år gammel Mini i dag i snitt koster 15.000 pund.
I et slikt makro- og forbrukerbilde vil Oslo Børs bli en vinner, sa forvalter Martin Mølsæter i First Fondene da Finansavisen arrangerte Investordagene i forrige uke.
«Når vi går inn i en fase med støttetiltak til vanlige folk med dårligere råd på tvers av hele verden, vil det øke konsumet av produkter og dermed råvareetterspørselen betydelig», sa Mølsæter. Han tror vi har entret råvareaksjenes tiår og at Oslo Børs er et bra sted å være.
Så enkelt er det ikke, mener Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets. På side 64 i dagens avis kan du lese sjeføkonomens vurdering av markedet akkurat nå.
