
Den 1. november passerte antallet pensjonister en million personer i Norge. NAV har mye å gjøre.
De siste ti årene har antallet pensjonister økt med 300.000 personer, det vil si en økning på 40 prosent, og hver sjette nordmann er nå alderspensjonist. Det er 2,7 millioner som har jobb, men man behøver ikke være spåmann for å se at antallet yrkesaktive vil gå ned og antallet alderspensjonister vil øke. Stadig færre yrkesaktive skal «brødfø» flere som ikke jobber.
Velferdsdirektør Hans Christian Holte sier «at vi nå runder en million alderspensjonister er en milepæl som er både positiv og utfordrende for Norge. På den ene siden er dette et utslag av at flere lever lenger og har bedre helse. Samtidig utfordrer denne utviklingen bærekraften i pensjonssystemet de neste tiårene».
Slik skal det selvfølgelig sies fra en embedsmann. Men det ligger nok mer sprengstoff i tallene og utviklingen. Noen (Unge Høyre er allerede på banen) sier at pensjonsalderen må økes, og det vil nok mange, etterhvert, være enige i.
I 2011 innførte Stortinget såkalt fleksibelt uttak av pensjon, og de fleste (hevdes det) fikk da mulighet til å ta ut pensjon ved 62 år. For menn er nå gjennomsnittlig levealder 81 år, så man kan si det blir mange år i pensjonistenes rekker. Så er det slik at man kan finne nok av yrker og arbeidsplasser hvor de ansatte er utbrente og slitne ved 62 år, mens andre superspreke folk i politi og forsvar blir pensjonister allerede i 50-årene.
Det hele er litt skremmende.
Et moment som ikke er trukket frem, er at når antallet pensjonister øker så kraftig, vil det være desto viktigere at den «kaken» vi skal leve av, blir større og ikke mindre, Og i den sammenheng er vi litt skremt av den nye regjeringens begeistrede utrop om mer stat, flere statsbedrifter og statlig etablering av nøkkelbedrifter innen batterier, hydrogen og vindkraft.
Stadig færre yrkesaktive skal «brødfø» flere som ikke jobber
Gahr Støre-regjeringen har liten tiltro til at de private har muskler nok, eller vilje nok, til drive frem disse nye næringene, og da blir det statlig virksomhet i stedet.
At staten allerede eier 30 prosent av alle verdiene på Oslo Børs, ser ikke ut til å skremme de rødgrønne.
Vi er ikke imot statlig eierskap, men iveren for å øke er litt for stor for oss.
Det var ikke staten som skapte oljeeventyret i Nordsjøen på 60-tallet, men store, internasjonale oljeselskaper. Det staten den gang var god til, var å sikre en betydelig statlig eierandel da funnene var gjort. Som har vært en berikelse for norsk økonomi.
Når det blir stadig færre sysselsatte, må den felles kaken vi baker hver dag bli større og bedre, eller pensjonistene må få mindre penger. De må arbeide lenger og til og med få lavere pensjon.
En million pensjonister har vi råd til, men vi kan ikke gjøre så mye feil hvis også Oljefondet skulle svikte, og i Glasgow skrøt Gahr Støre av at fondet skal brukes politisk.