Feds signaler onsdag kveld var ikke voldsomt presise, men tydelige nok til å roe markedene.

Nedtrappingen av QE-kjøpene begynner allerede i inneværende måned, litt raskere enn enkelte hadde trodd. Til gjengjeld er tempoet lavt, bare 15 milliarder dollar hver måned. Det betyr at det vil ta åtte måneder å avslutte QE helt, om ikke tempoet endres underveis.

Frem til juni vil dermed Fed fortsette å bygge opp sin balanse, og først deretter vil eventuelle nedsalg skje.

Dette bidro til å løfte både Stoxx 600- og FTSE 100-indeksene klart torsdag formiddag. Førhandelen indikerer også at S&P 500 og Nasdaq 100 vil stige torsdag kveld (norsk tid).

Britisk utsettelse

Torsdag ettermiddag var det Bank of Englands tur. Der det var priset inn 60 prosent sannsynlighet for en renteheving på en kvarting (og dermed nesten full sannsynlighet for en renteheving på 15 basispunkter), overrasket sentralbanken med å kjøpe seg tid. Bank of England sikter nå på en rente på 1,00 prosent ved utgangen av 2022, opp 0,3 prosentpoeng fra forrige prognose, men kan komme til å vente helt til februar før den første av hevingene kommer.

Pundet svekket seg klart etter Bank of Englands overraskelse. FTSE 100, som falt før rentemøtet, bråsnudde til en oppgang på litt over 0,4 prosent de to første timene.

Men inflasjonen bekymrer

Samtidig som de to viktige sentralbankene holdt fingeren unna avtrekkeren, var det tydelig at begge sliter med å håndtere den økte inflasjonen.

Fed står fortsatt på at inflasjonen for det meste er forbigående, men åpner nå i hvert fall delvis for at noe av den økte inflasjonen kan bite seg fast. Hovedbudskapet er imidlertid fortsatt at det meste av den økte inflasjonen skyldes tilbudssideproblemer, noe styringsrenten i liten grad får gjort noe med.

For britene er det nå klart at inflasjonen vil skyte i været. Den hittil ferskeste målingen viser 3,1 prosent inflasjon. Bank of England venter 4,5 prosent når novembertallene foreligger, og at inflasjonen topper på 5 prosent i april 2022.

Hevinger i kø

Derfor var Bank of England tydelig på at styringsrenten i løpet av et år vil heves minst en kvarting mer enn hva som ble signalisert i august.

I juni 2020 var Norges Bank den første sentralbanken som begynte planleggingen for rentehevinger. Før den første norske hevingen kom, i september i år, hadde en rekke andre sentralbanker slengt seg på toget, og flere hadde rukket å heve før Norges Bank. 

Onsdag slo den polske sentralbanken til med en renteheving på 0,50 prosentpoeng til 1,25 prosent.