Norsk sæd-tech sprenger på:Skal hente 100 millioner
Spermvital-sjef Nils Christian Steig vil ta norsk sæd-teknologi ut i verden. Det trenger han mellom 70 og 100 millioner kroner til.


– Vi fikk en krevende periode under covid. Vi har en internasjonal kundemasse, og det var vanskelig å komme ut og møte kundene. Men man skal aldri kaste bort en god krise, og akkurat nå er vi inne i en veldig spennende periode, sier Nils Christian Steig, daglig leder i Spermvital.
Selskapet har utviklet og patentert en teknologi som forlenger livet til spermier og som benyttes av internasjonale genetikkselskaper i forbindelse med kunstig sædoverføring på storfe.
Teknologien gjør det lettere for bonden å få kalv i kua, og det har stor økonomisk verdi. Det er vanskelig å vite når kua er brunstig, men ved hjelp av Spermvital-teknologien får inseminør et større tidsvindu å jobbe i.
Spermvital
| (Mill. kr) | 2020 | 2019 |
| Driftsinntekter | 20,5 | 19,4 |
| Driftsresultat | 0,4 | −2,8 |
| Resultat før skatt | 0,2 | −2,8 |
| Årsresultat | 0,2 | −2,8 |
Eiere: Geno (87,8 %), Spermvital Invest (12,2 %). |
Potent vekst
I 2017 var ambisjonene klare for potent vekst. Da hadde Spermvital nylig signert kontrakt med det tyske genetikkselskapet Masterrind om bruk av selskapets teknologi.
Masterrind er Tysklands største avlsselskap for storfe. Det selger årlig rundt 3 millioner sæddoser.
Men i stedet for supervekst ble det stagnasjon. Omsetningen i fjor ligger bare et lite knepp over nivået fra 2017.
– Hvorfor har veksten uteblitt?
– Det skyldes to ting, svarer Steig.
– Det ene er at markedet i større grad enn vi hadde forutsatt krever data for at teknologien fungerer. Det er krevende å få gjennomført store feltstudier, men nå det seneste året er det kommet positive resultater fra Østerrike som beviser at løsningen vår fungerer.
– Årsak nummer to er corona. Det å sende folk ut i verden er en viktig del av salgsarbeidet vårt, og det har vært krevende, sier han.
For fire år siden tegnet Steig opp et enormt vekstpotensial: Det foretas rundt 220 millioner inseminasjoner på ku på verdensbasis pr. år, og hver Spermvital-dose koster rundt hundrelappen ekstra.
Om Spermvital-teknologi brukes på 10 prosent av dem, ville omsetningen være 2 milliarder kroner, til fordeling mellom Spermvital og genetikkselskapet som selger oksesæden.
– Plusser du på gris, er mulighetene helt fantastiske. Jeg mener ikke å si at det er et realistisk salgsmål de nærmeste to–tre årene. Men jeg tror seriøst at Spermvital kan bli en internasjonal aktør innenfor vår nisje, uttalte Steig.
– Uttalte du deg på sviktende grunnlag?
– Nei, Tyskland er fortsatt kunde hos oss, men på grunn av mangel på gode data har det vært vanskelig å få salgsvolum, svarer Steig.
Skal hente 100 millioner
Planen er nå å hente inn mellom 70 og 100 millioner kroner i vekstkapital.
– Vi vil gire opp selskapet på forskning og utvikling, produksjon, salg og markedsføring. Spermvital har som mål å bli bransjens sterkeste merkevare worldwide, det er vi godt i gang med. Vi har begynt i Europa, og det neste er USA, sier Steig.
Han ønsker ikke å opplyse verdsettingen selskapet går ut med. En verdivurdering som foretatt av DHT Corporate Services i 2016 priset selskapet til 238 millioner kroner.
Det er ikke første gang Spermvital går tungt ut.
I 2011 brukte selskapet SpareBank 1 SMN Markets som finansiell rådgiver og Argo Securities som kontofører.
Da ble selskapet priset til mellom 100 og 150 millioner kroner.
Planen var å hente inn 15 millioner kroner til SpermVital, men tre måneder senere stoppet pilen på 5 millioner kroner.
Dengang fridde Spermvital til landets bønder, ansatte i Geno og inseminerende veterinærer.
– Vi merket at mens en del var drevne i aksjemarkedet, var det første gang for mange andre, oppsummerte daværende Geno-sjef Sverre Bjørnstad.
Skal satse på gris
– Hvem bør investere i Spermvital nå?
– Det kan være flere, men vårt ønskeinvestor er en med erfaring fra oppbygging av internasjonale merkevarer, og gjerne noen som har kunnskap om landbruk eller biotek, svarer Steig.
– Hvordan ser Spermvital ut om fem år?
– Da skal produktene være tilgjengelig worldwide, og vi skal være godt i gang med å ta teknologien videre på andre dyreslag, spesielt gris. Det vil styrke vekstpotensialet ytterligere.
