Nordmenn har forelsket seg i Tesla. Det finnes i dag nærmere 73.000 Tesla-biler på norske veier og på kundelisten finner man alt fra næringslivstopper til miljøfreaker.

Politikerne har pisket opp stemningen og gjort Norge til et foregangsland for Elon Musks elbiler. Du slipper å betale moms eller engangsavgift, det er reduserte bompenger og du kan kjøre i kollektivfeltet.

Tesla har vært et eventyr på børs og gjort Elon Musk til verdens rikeste mann. Nå er han god for 338 milliarder dollar, ifølge Bloomberg, tilsvarende svimlende 2.900 milliarder kroner.

– Siden Tesla aldri har betalt utbytte, er det urealistisk at noen person med en slik type formue i et slikt gründerselskap vil bo i Norge. Skattesituasjonen blir verre når formuesskatten økes, sier skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI.

Kraftig hopp

I et land som elsker både Tesla og gründere, burde Tesla-gründer Elon Musk blitt tatt særdeles godt imot. Men hvis Elon Musk hadde vært norsk, og startet Tesla på Lillestrøm, ville finansminister Trygve Slagsvold Vedum sendt ham en regning på 13,6 milliarder kroner i årlig formuesskatt basert på skatteregler for 2021, ifølge Gjems-Onstad.

Mandag kom Støre-regjeringen med et nytt statsbudsjett. I første omgang økes derfor verdsettelsen på aksjer fra 55 til 65 prosent med virkning fra 2022, samtidig som formuesskattesatsen økes fra 0,85 til 0,95 prosent.

Dermed blir effektiv skattesats på 0,6175 prosent, tilsvarende en prosentvis økning på 32,1 prosent.

– Med de nye skattereglene ville Musk betalt 17,9 milliarder kroner i årlig formuesskatt. Det er en slags boavgift siden man blir kvitt den ved å flytte, sier Gjems-Onstad.

49 mill. pr. dag

Ifølge ham ville det nye skatteregimet kostet Musk 49 millioner kroner pr. dag å bo i Norge. På timebasis tilsvarer det i overkant av 2 millioner kroner og pr. minutt er det snakk om 34.000 kroner.

– For å betale en slik formuesskatt måtte man, hvis man ikke har likvider tilgjengelig, ta ut utbytte eller selge aksjer. I Norge er skattesatsen på 22 prosent ganger en oppjusteringsfaktor på 1,6, som nå er foreslått. Det gir en skattesats 35,2 prosent, sier professoren, og fortsetter:

– For å betale en formuesskatt på 17,9 milliarder kroner, må man ta ut et utbytte før skatt på 27,6 milliarder kroner. Samlet skattebelastning vil altså øke med utbytteskatten.

Store underskudd

De seneste fem årene har Tesla-aksjen steget svimlende 2.934 prosent på New York-børsen og prises til nærmere 1,2 billion dollar. I samme periode har bilprodusenten gått med dundrende underskudd og det er priset inn ekstrem vekst.

På lørdag spurte han Twitter-følgerne sine om han skulle selge 10 prosent av aksjene i selskapet, og 57,9 prosent av de som stemte ga tommel opp for et salg. 

Ifølge Tesla-grunnleggeren står han overfor en massiv skatteregning i år ettersom han må utøve et stort antall aksjeopsjoner som forfaller neste år.

«Det er gjort mye ut av urealiserte gevinster i det siste som et middel for å unngå skatt, så jeg foreslår å selge 10 prosent av Tesla-aksjene mine. Støtter dere dette?», spurte Musk, med et spark mot «milliardærskatten» som Demokratene i USA har foreslått.

«Merk at jeg ikke får lønn eller bonus fra noe sted. Jeg har bare aksjer, så den eneste måten for meg å betale skatt personlig er å selge aksjer», skriver Musk.

– Har økt forskjellene

I Norge har det blitt dyrket frem en rekke suksessfulle vekstselskaper de seneste årene. På børs finner man blant annet Kahoot, AutoStore og Nordic Semiconductor. Utenfor børs er Oda, Cognite og Gelato de mest kjente eksemplene.

Fellesnevneren for disse er høy vekst, store underskudd og ingen utbytte. Alt av penger brukes til å vokse seg større. 

– Er dagens formuesskatt et hinder for at en nordmann skal kunne dyrke frem et selskap som Tesla i fremtiden?

– Gjennom åtte år har høyreregjeringen snakket om at kutt i formuesskatt skal gi jobbskaping, uten at det finnes noe bevis for at dette stemmer. Det vi imidlertid vet er at store skattekutt til landets rikeste har økt forskjellene i Norge. Det vi også vet er at samfunn med små forskjeller og felles, offentlig velferd gir god grobunn for økonomisk vekst og innovasjon, blant annet fordi gründere kan ta risiko, folk flest har høy kompetanse og mange har råd til å kjøpe varer og tjenester fra næringslivet, sier leder av finanskomiteen, Eigil Knutsen i Arbeiderpartiet, og fortsetter:

– Med Arbeiderpartiet-Senterpartiet- regjeringen vil rammevilkårene for det innovative næringslivet bli enda bedre, fordi vi vil bruke skatteinntekter til mer aktiv næringspolitikk, bedre samferdsel og utdanning i hele landet.

FORSVARER FORMUESSKATTEN: Leder av finanskomiteen, Eigil Knutsen, i Arbeiderpartiet. Foto: NTB

– Rettferdig næringspolitikk

– I hvilken grad mener Arbeiderpartiet at formuesskatten bidrar til at investorer satser på fremtidsrettede, men risikofylte investeringer som Tesla der det ikke genereres overskudd med én gang, men kanskje om ti år?

– Formuesskatten har ikke vist seg å hemme innovasjon og bedriftsvekst. I tillegg foreslår vi å øke bunnfradraget, slik at skatten blir mer progressiv og treffsikker i retning de mest kapitalsterke personene. I sum er dette rettferdig og god næringspolitikk, sier Knutsen.

– Hvordan mener Arbeiderpartiet at Elon Musk skulle ha betalt formuesskatt hvis han hadde vært bosatt i Norge?

– Elon Musk ville måtte betalt sin rettmessige del skatt hvis han bodde og drev virksomheten sin i Norge, herunder formuesskatt, i tråd med vårt budsjettforslag for 2022. I retur ville han fått tilgang til arbeidsfolk med verdensledende kompetanse, klynger av sterke teknologifagmiljøer, en stabil økonomi og en stat som nå satser på aktiv næringspolitikk og samferdsel i hele landet, sier han.