Selv om høsten har vært en sammenhengende olje- og gassprisfest, regner ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum med ekstrainntekter fra oljesektoren i sitt forslag til statsbudsjettet.

Finansdepartementets anslag ligger på nøyaktig samme nivå som under forgjengeren, Jan Tore Sanner. Statens olje- og gassinntekter i 2022 anslås til 277 milliarder kroner. Dette er opp 123 milliarder kroner fra årets nivå, men langt lavere enn prisene i høst skulle tyde på.

Mandag morgen var spot-prisen på olje 724 kroner fatet. Finansdepartementets anslag viser en gjennomsnittspris i 2022 på 559 kroner fatet. Dette er også langt under gjennomsnittet for 2021 som departementet anslo tidlig i oktober.

Tilsvarende la Finansdepartementet i oktober til grunn et klart fall i gassprisen i 2022, og oppgir ikke ny informasjon nå.

Finansdepartementet beholder også prognosene for BNP-vekst, sysselsettingsvekst og ledighet helt uendret, og havner på samme oljepengebruk som under Sanner, 2,6 prosent av Oljefondets verdi.

Ut med ostehøvelen

Men selv uten ekstra olje- og gassinntekter og uten å forsyne seg mer fra Oljefondet, får Vedum rom til å foreslå en rekke økte satsinger, også utover kuttet i elavgiften. Dette rommet kommer dels fra skatteendringene, som netto gir 2 milliarder kroner i økt statlig proveny i 2022. 

Dessuten foreslår Vedum konkrete budsjettkutt. Hans forgjengere, Siv Jensen (FrP) og Jan Tore Sanner (H) har ved hver budsjettrunde blitt spurt om hva de har nedprioritert. Svaret har hver gang vært: ABE-reformen. I stedet for konkrete kutt, har inndekningen i hovedsak bestått i å pålegge all statlig aktivitet en årlig innsparing på 0,5 prosent.

Inn med øks

Vedum gjør det annerledes. Budsjettforslaget inneholder en rekke konkrete utgiftskutt. Noen av inndekningene er mer av typen utsettelser, hvor utgiftene bare utsettes til et senere år. Andre er reelle kutt, som vil merkes.

Det største kuttet rammer bistandsbudsjettet, som kuttes med 750 millioner kroner.

Statsbygg får også en betydelig endring, ved at reguleringsfondet tappes med en halv milliard kroner.

Men også kultur, barn og klima får sine øksehugg. Blant kuttene regjeringen fremhever er:

• Fritidskort avvikles - 300 millioner kroner,
• Nasjonalmuseet - mister 250 millioner kroner på grunn av forsinket ferdigstillelse,
• Private barnehager - mister 169 millioner kroner i pensjonstilskudd,
• Veiinvesteringer - 270 millioner kroner i småprosjekter kuttes,
• Kontantstøtte - 40 millioner kroner,
• Kjøp av PR-tjenester - 40 millioner kroner,
• Nysnø Klimainvesteringer - 400 millioner kroner, hvorav 140 millioner kroner i risikokapital,
• Stad Skipstunnel - 365 millioner kroner på grunn av forsinket byggestart.

Totalt betyr denne kuttlisten litt over 3 milliarder kroner.