Det store spørsmålet for sentralbanker om dagen er hvordan å håndtere inflasjonshoppet som flaskehalsene i internasjonale varekjeder og arbeidsmarkeder har gitt grobunn for.

Kostnadsøkningen bedriftene opplever kan i neste omgang veltes over på forbrukerne og legge grunnlaget for økt lønnsvekst.

Syn som spriker

«Sentralbankene spriker i sitt syn», skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tirsdag i meglerhusets morgenrapport. 

Bank of England overrasket markedet ved å holde styringsrenten i ro i forrige uke, men ifølge sentralbanksjef Bailey var beslutningen en «close call» og Haugland venter renteøkning både i desember og februar. 

I USA vedtok Federal Reserve nylig nedtrappingen av verdipapirkjøp, og det første rentehoppet kan komme neste år. Feds visesentralbanksjef Richard Clarida hevdet mandag «i slutten av neste år», mens Fed-sjef i St. Louis James Bullard ser for seg to renteøkninger i løpet av 2022. 

«I den andre enden av skalaen finner vi Den europeiske sentralbanken (ESB), som i løpet av den siste uken har slått hardt tilbake mot løftet i markedsrentene», fortsetter sjeføkonomen. 

Blaff eller ikke?

Hun viser til ESBs sjeføkonom Phillip Lane, som mandag sa at det vil være «kontraproduktivt å stramme inn pengepolitikken i dagens situasjon». Samtidig er eurosonens økonomi i en «totalt forskjellig» situasjon enn andre land, og Lane ser «kraftfulle grunner» til at inflasjonen vil falle neste år.

«Vi er enige: Risikoen for at inflasjonen biter seg fast, og dermed behovet for rentehopp, fremstår som svært forskjellig. Den latente risikoen er klart høyest i USA, der det i løpet av de siste to årene har blitt pumpet store menger dollar inn i økonomien via finanspolitikken. I Storbritannia bidrar Brexit til å begrense tilgangen på arbeidskraft, som igjen gir større risiko for at lønninger skyter i været. I eurosonen er både løftet i pengemengden og knappheten i arbeidsmarkedene mindre. Her er det mer sannsynlig at inflasjonshoppet er et blaff», skriver Haugland.

Exodus i Fed

Den utfordrende håndteringen av inflasjonen kommer ifølge sjeføkonomen samtidig med store utskiftinger i Federal Reserve. 

«To regionale sentralbanksjefer, Robert Kaplan (Dallas) og Eric S. Rosengren (Boston) leverte i høst sine oppsigelser, etter kritikk for private investeringer i en periode der Fed hadde særlig sterk innvirkning på markedene. Visesentralbanksjef Clarida går av i slutten av januar neste år. Og mandag kom nyheten om at Randal Quarles går av før årsslutt», ramser Haugland opp. 

I tillegg går sentralbanksjef Jerome Powells første åremålsperiode ut i februar. 

«Forrige uke sa president Biden at han ville ta en beslutning om neste åremål «ganske snart». Det ryktes at Powells kollega Lael Brainard er en aktuell kandidat. Etter vårt syn er det lite sannsynlig at Biden vil gjenta sin forgjenger Trumps uvanlige manøver: ikke å gi forlengelse av åremålet for sittende sjef. De store utskiftingene i FOMC (Federal Open Market Committee, Feds pengepolitiske komité) for tiden forsterker argumentet om kontinuitet,» mener DNBs sjeføkonom.