– Bygg- og eiendomssektoren står for en stor del av miljøpåvirkningen. Vi kaller bransjen den glemte klimakjempen, men jeg merker nå en eksplosiv interesse i bransjen for å bidra til mer bærekraft. Det begynner å haste, sier Bramslev.
Over 60 byggeiere og utviklere har tilsluttet seg strakstiltakene som Grønn Byggallianse har utviklet. Disse byggeierne forvalter om lag en fjerdedel av kontorer og andre yrkesbygg og er blant de største boligutviklerne.
– «Vi er klare, hva skal vi gjøre helt konkret», spør bransjen oss om nå. Vi prøver å komme med helt praktiske råd, sier hun.
Jeg merker nå en eksplosiv interesse i bransjen for å bidra til mer bærekraftKatharina Bramslev, Grønn Byggallianse
Den glemte klimakjempen
Bygg-, anlegg og eiendomssektoren bruker 40 % av energien i samfunnet og 40 % av materialressursene. Globalt står næringen også bak hele 40 % av de totale klimagassutslippene.
Må rive færre bygg
Produksjon og transport av materialer er blant de største kildene til utslipp fra bygg og eiendom. Det første punktet i kuren er derfor å begrense riving. Det rives over 20.000 bygg hvert år i Norge, mange av dem unødvendig.
– Å rive mindre er ett av de viktigste klimatiltakene for bygg- og eiendomssektoren.
Å bare ombruke bygg, vil være det billigste. Det nest beste er å forsøke å få til en høy grad av gjenbruk av materialer.
– Man kan ikke fortsette med bruk og kast, man må få til en sirkulær økonomi. Det har ikke vært et fungerende marked for ombruk av materialer, men det jobbes nå med spennende prosjekter og endringer i regelverket for å gjøre ombruk enklere og billigere. Vi er på riktig vei.
Fakta Norge
Myte at miljø alltid koster
Ifølge Bramslev er det en tro i bygg- og eiendomsbransjen at miljø alltid koster ekstra.
– Det er mange miljøtiltak som ikke koster ekstra. Et eksempel er i Powerhouse Brattørkaia som både sparte kostnader og mye CO2-utslipp ved å bruke slankere betongkonstruksjoner.
Et annet viktig tiltak er energiøkonomisering.
– Man kan spare tilført energi ved god drift og å produsere energi på stedet, og man bør unngå effekttopper slik at man har et jevnt energiforbruk.
Et minst så viktig tiltak er å velge materialer og løsninger som gir lite utslipp.
– Dette har stor betydning. Vi mener det er mulig å kutte klimagassutslipp i bygg med minst 20 prosent uten ekstra kostnader bare gjennom å tenke seg om på forhånd og stille krav til klimakutt fra materialer. Det betyr at byggherren må sette klimakutt på planen fra dag en.
Ifølge Bramslev koster det ikke ekstra å bygge med standard BREEAM Very Good.
Dette er en miljøsertifisering av bygget der alle de viktigste miljøtemaene er ivaretatt, i tillegg til et godt inneklima.
– BREEAM Excellent-standard som er nivået over, gir typisk 1-2 prosent høyere investeringskostnader. BREEAM Outstanding, som er høyeste nivå, koster som regel noe mer.
Men da får man også mye positiv respons.
Må se på totalregnskapet
Å kutte klimautslipp 50 prosent vil som regel koste mer dersom man bare ser på investeringsregnskapet.
– Men dette må nyanseres og bransjen må se på totalregnskapet. Både investeringskostnader og driftskostnader spiller inn. I tillegg må man se på fortjenesten bygget gir, sier hun.
Hun tror en viktig årsak til at man tror grønne bygg er dyre er at man i stor grad bare ser på investeringskostnadene.
– Får man grønt lån og en bedre vurdering av finansinstitusjonene, kan fortjenesten bli svært god. Erfaringer viser at mange grønne bygg enklere får leietakere, gunstigere finansiering og slipper dyre rehabiliteringskostnader, spesielt hvis det er dokumentert med en uhildet miljøsertifisering.
Ifølge Bramslev får man ikke høyere leiepriser ved miljøbygg.
– Det vil bli en hygienefaktor å ha miljøbygg, de andre vil bli valgt bort. Jeg tror leietagere vil legge mer vekt på miljøprofil fremover fordi mange ansatte vil være opptatt av det.
Hun mener det blir viktig å få bærekraft-tankegangen ut i organisasjonene i bransjen.
– I dag måles for eksempel prosjektledere på tid og kostnader, men de må måles på miljø også. Kanskje vi trenger en CVO – en Chief Value Officier i selskapene framover, som kan tenke langsiktig rundt verdiskaping, bærekraft og risiko.
Grønnvaskingens tid er forbi. Nå kommer det konkrete og strenge krav fra EUKatharina Bramslev, Grønn Byggallianse
Nå skjerpes kravene
EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for finansbransjen for å hindre grønnvasking. Dermed må grønne bygg dokumenteres.
– Grønnvaskingens tid er forbi. Nå kommer det konkrete og strenge krav fra EU som vil ha stor påvirkning på næringen.
Idar Kreutzer i Finans Norge sier man i fremtiden ikke får lån til næringsbygg hvis de ikke er miljøsertifisert «Very good» eller bedre.
– Vi ser at DnB allerede har innført slike krav. Brune bygg vil ikke være med i markedet fremover og taksonomien hjelper til.
Kampen om investorkapital gjør at bankene vil stille miljøkrav til sine kunder. At bankene må rapportere på sin portefølje, fører til at låntagerne og deres verdikjede også må rapportere.
– Det kommer rapporteringskrav for store og børsnoterte selskaper allerede fra neste år. Når de mindre selskapene må rapportere er ikke tidfestet enda, men det kommer.
28. februar neste år kommer en oppdatering av BREEAM-NOR-manualen, noe som også bankene er glade for siden dette blir en tredjepartssertifisering.
Pisk og gulrot
Hun mener man må hjelpe bransjen fremover også med gulrøtter.
– Vi trenger incentivordninger og vi trenger reguleringer. Man bør sette opp farten her.
Et eksempel på pisk kunne være at offentlige leietagere skal sitte i miljøbygg.
– Gulrøtter kan være redusert eiendomsskatt, billigere saksbehandlingsgebyr og raskere behandling i Plan- og bygningsetaten for eksempel.
Ifølge Bramslev har næringslivet hele veien vært mer offensive enn myndighetene på nasjonalt nivå.
– Jeg mener også myndighetene må gi mer forutsigbarhet, slik som i våre naboland. Næringen etterspør faktisk flere miljøkrav fra myndighetene og med en tydelig overgangstid.
Grønn Byggallianse
