Når reagerer sentralbankene?

Inflasjon er en vedvarende økning i det generelle prisnivået. Et sentralt tema de seneste månedene har vært om de nåværende, høye prisøkninger – på eksempelvis energi – er av forbigående karakter. Flere og flere økonomer tror at vi må leve med høye inflasjonstall langt inn i 2022.

Sentralbankene kan heve renten for å dempe inflasjonspresset. Når renten ble holdt i ro i så vel USA som Storbritannia, til tross for stigende inflasjonstall, så skyldes det primært tre forhold.

• Varighet: For det første hersker det usikkerhet om varigheten av de store prisstigningene. Er de høye råvare- og energiprisene, samt de globale forstyrrelsene i produksjons- og distribusjonskjedene midlertidige? Normaliseres tilbudssiden når vi kommer litt inn i 2022?
• Sysselsetting: En av sentralbankenes viktige oppgaver er å sikre høy sysselsetting. Når renten heves, betyr det økte kostnader for boligeierne og næringslivet. Det reduserer kjøpekraften og kan få negative konsekvenser for veksten og investeringslysten. Samtidig er mange covid-19 hjelpepakker under utfasing. Det hersker betydelig usikkerhet om hva det vil bety for sysselsettingen. Derfor følges nøkkeltall som sysselsetting og arbeidsledighet meget nøye av sentralbankene.
• Covid-19: Et tredje element er også usikkerheten knyttet til høye smittetall for covid-19. Mange land, herunder Norge, opplever smittetall på nivå med pandemiens tidlige fase. Det bekymrer. Får vi nye nedstengninger? Går økonomien inn i en ny dvale? Stopper vi med å reise, gå på restaurant eller bo på hotell? Kommer behovet for nye hjelpepakker? Regjeringer så vel som sentralbanker følger utviklingen nøye.

Inflasjonen bekymrer Biden

Når USA i denne uken registrerte inflasjonstall for oktober på 6,2 prosent – sammenlignet med oktober i fjor – så skapte det umiddelbar bekymring. Dette var den høyeste stigningen på 30 år. Bak tallene lå prisstigninger på et bredt spekter av varer og tjenester. Dette er ingen døgnflue. President Biden la ikke fingrene imellom: «Det har den høyeste prioritet for meg å reversere denne trenden», skrev han i en offisiell uttalelse.

The Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, har en målsetning om å holde prisutviklingen på gjennomsnittlig omkring 2 prosent over tid. På møtet den. 3. november ble det besluttet å starte nedtrappingen av det omfattende oppkjøpet av verdipapirer. Mange ser dette som en forløper til en rentejustering som kan skje i 2022. Bank of England sier at en rentejustering kommer. Den europeiske sentralbanken, ECB, har derimot ingen planer om å røre renten under troen på at inflasjonspresset er midlertidig. Norges bank hevet styringsrenten med et kvart prosentpoeng i september.

Renten stiger uansett

Markedsrentene viser en klar oppgang. Tre måneders NIBOR har gått opp nesten ett prosentpoeng siden i sommer, og 10-årige rentekurver viser også markante stigninger. Bak stigningene ligger forventinger om økt inflasjon. Litt forenklet kan vi si at markedene allerede har tatt inn forventingene om at sentralbankene vil heve rentene.

Hvordan påvirkes markedet?

I flere år har vi vent oss til lave renter og lav inflasjon. Aksjeinvestorene har fått kunstig oppdrift gjennom ekspansiv pengepolitikk, spesielt under pandemien. Med lave renter har mange investorer ikke funnet noe holdbart alternativ til aksjer. Kursstigningene på børsene har vært unormalt høye.

Når renten stiger, vil forventningen til verdsettelsen falle. Renten brukes til å tilbakediskontere fremtidige pengestrømmer til nåverdi. Jo høyere rentesats desto lavere verdsettelse. Vi har allerede sett at mange vekstaksjer har falt kraftig i verdi.

Som investorer kan tiden være inne til å rebalansere porteføljen. For å revurdere sektorene, regionene og aktivaklassene det investeres i. Vi går trolig mot en situasjon med inflasjon og høyere renter, hvor avkastningen på dine investeringer kan endres betydelig og vise større utslag. Dette kan være tidspunktet å kalibrere kompasset.

Henrik Sommerfelt
CMC Markets