Hvor blir det av julegavene?

Professor Andreas Moxnes, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo. Foto: Privat

Globale verdikjeder er under press. Flaskehalser i både produksjon og transport har bidratt til mangler og store forsinkelser for en rekke varer; alt fra smittevernsutstyr og elektroniske komponenter til biler og ergometersykler. Tidligere i høst rapporterte mediene her hjemme at man burde bestille julegavene ekstra tidlig i år hvis man skal sikre seg noen pakker under treet.

Flaskehalsene er drevet av et ulykksalig sammenfall av hendelser på etterspørsels- og tilbudssiden, en slags perfekt storm i verdenshandelen. På etterspørselssiden har nedstengninger ført til at husholdninger har vendt konsumet fra tjenester, som restaurantbesøk og trampolineparker, til varer som mel og trampoliner. Dette har hatt en dramatisk effekt på global handel. I skrivende stund er USAs totale vareimport over 40 prosent høyere enn siden bunnpunktet under pandemien, i juni 2020.

Flaskehalsen peker på

Tilbudssiden har ikke klart å øke kapasiteten i like stor grad. Dette har vært spesielt tydelig i containermarkedet. Shipping er en klassisk syklisk næring der tilbudet av skip og kapasitet i havneinfrastruktur ofte er i utakt med etterspørselen. Dette gir seg nå utslag i mangedoblede fraktrater, for eksempel er kostnaden ved å frakte en container fra Shanghai til Rotterdam nå 498 prosent høyere enn for ett år siden. Ulike smittevernstiltak har forverret situasjonen. Havner i Kina har periodevis vært stengt på grunn av smitteutbrudd, mens skip og besetning har vært underlagt karantene. 

Det er derfor mye som tyder på at vi må leve med komplekse, om enn sårbare, verdikjeder også i fremtiden

På produksjonssiden ser vi tilsvarende problemer. Bilprodusenter melder at produksjonsmålene for 2021 er dramatisk nedjustert. For eksempel har Toyota varslet et produksjonskutt på 40 prosent på grunn av flaskehalser i verdikjeden, inkludert manglende tilgang på elektriske komponenter. Problemene på tilbudssiden er trolig avgjørende for akselererende inflasjon på flere kontinenter. Den årlige prisveksten i USA var over 6 prosent i oktober, den høyeste vekstraten siden 1990.

«Re-shoring» og «decoupling»

Har vi blitt for avhengige av globale verdikjeder, som nå viser seg å være mye mer sårbare enn vi trodde? Spesielt tidlig i pandemien, da det var mangel på smittevernsutstyr, var det flere ledende politikere og intellektuelle som mente vi har blitt for avhengige av andre. Større grad av selvforsyning og «re-shoring» av verdikjedene var en tilsynelatende effektiv løsning. For eksempel uttalte President Emmanuel Macron at pandemien «will change the nature of globalization, with which we have lived for the past 40 years», og at «it was clear that this kind of globalization was reaching the end of its cycle». 

En løsning på forsyningsproblemene er heller å utnytte verdikjedene bedre.

Løsningen er trolig ikke så enkel som Macron skisserer. Til tross for problemene vi nå opplever med globale verdikjeder, må vi ikke glemme at verdikjedene gir oss store produktivitetsgevinster ved at varer produseres på den beste og billigste måten. En ny studie fra forskere ved CESIfo tallfester disse effektene. Forskerne analyserer et tenkt scenario der all handel i innsatsvarer opphører, mens handel i ferdigvarer forsetter som normalt, såkalt «decoupling», eller frakobling.

Frie, men fattige

De finner at frakobling fra verdikjedene gir relativt store tap for mange land. Tapene er større jo mindre landet er – realinntekten i et lite og åpent land som Luxembourg faller med to tredeler, mens fallet i USA, som allerede har sine egne innenlandske verdikjeder, er om lag 3 prosent.

Studien gir kritikerne rett i at vi blir mindre avhengige av andre hvis vi er frakoblet. Et negativt utenlandsk tilbudssjokk, for eksempel nedstengning i Kina, vil være mindre skadelig for oss hvis vi er frakoblet. Men disse gevinstene synes å være langt mindre enn de direkte kostnadene ved frakobling.

Det er derfor mye som tyder på at vi må leve med komplekse, om enn sårbare, verdikjeder også i fremtiden. En løsning på forsyningsproblemene er heller å utnytte verdikjedene bedre. Næringslivet kan selv bidra ved å gjøre seg mindre avhengig av én underleverandør i ett land. Produksjonsstopp eller leveranseproblemer i ett land vil dermed ikke ha like negative konsekvenser.

Men hva vet vi?

Stresstesting av verdikjedene er en annen løsning. I Norge stresstester vi norske banker for å analysere hvor sårbare de er for ulike typer sjokk. Testene er nyttige fordi de kan avdekke potensielle svakheter i det finansielle systemet når det blir utsatt for store sjokk med lav sannsynlighet. Analogien til verdikjeder er åpenbar. Denne typen analyser vil gi oss nyttig kunnskap om virkningene på forsyning og varetilgjengelighet i en tenkt krisesituasjon.

En praktisk utfordring er at vi per i dag har skuffende lite informasjon om hvordan norske (og utenlandske) verdikjeder faktisk ser ut. Systematisk innsamling av data for norske foretaks leverandører, leverandørenes underleverandører og så videre, ville vært et svært nyttig utgangspunkt. Internasjonalt samarbeid om overvåkning og stresstesting av verdikjeder vil også hjelpe. Slik kan vi sikre leveransene av både smittevernsmateriell og gavene under juletreet når neste krise kommer.

Andreas Moxnes

Professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo