Det er full fest på Oslo Børs med sterk inntjening og høye aksjekurser. Men strømmen av nykommere det seneste året har likevel gjort at det nå finnes like mange selskaper som taper penger som tjener penger.

Tradisjonelt sett har de fleste børsnoterte selskapene i Norge vært lønnsomme. Og dette gjelder fortsatt for hovedmarkedsplassen på Oslo Børs, selv om 37 prosent av selskapene gikk med underskudd i seneste kvartalsrapport. Til sammenligning står det bedre til i Sverige, der kun 20 prosent av selskapene på hovedmarkedsplassen på Stockholm-børsen går med underskudd.

– På S&P 500-indeksen (i USA, red.anm.) går 96 prosent med overskudd. Men dette er store, modne selskaper der det ligger et formelt inntjeningskrav for å komme inn i indeksen, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets.

Halvparten går med underskudd

Det siste året har det vært rekordmange børsnoteringer på Oslo Børs der fellesnevneren er ulønnsomme vekstselskaper som har søkt seg til markedsplassen Euronext Growth. Av de 130 selskapene på Euronext Growth og Euronext Expand, gikk 94 av dem med underskudd i seneste kvartalsrapport – tilsvarende 72 prosent. De aller fleste av disse 130 selskapene har kommet på børs det seneste året.

I sum går 167 av 335 selskapene på Oslo Børs med underskudd, tilsvarende 49,9 prosent. Finansavisen har valgt å se på selskapenes rapporterte nettoresultat for seneste kvartal. For de fleste gjelder dette resultatet for årets tredje kvartal, mens for andre selskaper kan tallet som vises på listen være både resultatet for andre kvartal eller også i noen få tilfeller resultatet for første halvår 2021.

– Andelen selskaper som går med underskudd er høy. Det skyldes at Oslo Børs er blitt en børs som har vært flinke til å tiltrekke seg mange oppstartsselskaper, og mange av disse går med underskudd. Håpet er selvfølgelig at også mange av disse etter hvert blir lønnsomme, sier Harper.

Direktør Øivind Amundsen på Oslo Børs mener det er naturlig at mange av de nye vekstselskapene går med underskudd nå:

– De har ikke kommet til den kommersielle fasen ennå. Og slik det er med vekstselskaper: Mange kommer til å lykkes, mens enkelte vil ikke klare å utvikles til en lønnsom virksomhet eller de blir kjøpt opp av andre selskaper og går inn i deres virksomhet, sier Amundsen og fortsetter:

– Ved at disse vekstselskapene handles på en av børsens markedsplasser, vet investorene at selskapene har vært igjennom våre opptaksregler, og at de følges opp løpende etter at de er blitt notert. Investorene kan derfor selv vurdere risikoen for sin investering. 

Yara og Ocean Yield tjener penger

Ett kvartal er ingen fasit om et selskap bør defineres som lønnsomt. For eksempel er Yara blant Oslo Børs' lønnsomme selskaper, men i tredje kvartal rapporterte selskapet et minusresultat grunnet store nedskrivninger og havnet derfor langt nede på vår liste. Det samme gjelder Ocean Yield. 

Men dette går også motsatt vei: Flyselskapene Norwegian og Flyr ser ut som lønnsomme selskaper på vår liste fordi finansinntekter dro nettoresultatet i pluss, men på driften går begge i minus.  

Generelt har både andre- og tredje kvartal vært gode perioder for børsens selskaper, med sterk vekst i verdensøkonomien, stabile valutakurser, prisoppgang på råvarer, lave renter og generelt gode forhold i finansmarkedet. Dette gjør at seneste kvartalsresultat gir et godt bilde av finansene til de børsnoterte selskapene.

Av sykliske bransjer representert på Oslo Børs, er det kun oljeservicebransjen som fortsatt befinner seg i en nedtur. Årets tredjekvartal har vært sterkt i Norge og i utlandet. Men for enkelte selskaper er det imidlertid et svakt sesongmessig kvartal grunnet lavere aktivitet hos kundene i sommerferien.

Her er listen:

(I papiravisen glemte vi å ta med Komplett ASA på listen, slik at antallet selskaper der er 334, mens det er 335 selskaper i nettartikkelen)