På skattesiden var det i alle fall tre bullet-statements jeg bet meg merke i, nemlig:
Overraskelsen var derfor ganske stor da regjeringen i sin tilleggsproposisjon som ble fremlagt 8. november, økte skattesatsen på utbytter fra aksjeselskap og overskudd fra næringsvirksomhet fra dagens 31,68 prosent til 35,2 prosent. Man kan vel ikke lese annet ut fra dette enn at vanlige folk, og ikke minst folk med lavere inntekt enn 750.000, ikke eier aksjer og heller ikke driver næringsvirksomhet. En økt skattesats på en type inntektsform på 3,52 prosentpoeng fra et år til et annet, er usedvanlig. Og når man nå ser at de antatte støttepartiene krever enda høyere satser, kan dette bli store tall for de folk dette treffer.
Men, når dette er sagt, er det ikke slik at dette nødvendigvis er så ille for folk, hverken for vanlige folk eller andre folk. Reglene er tross alt like for alle folk bosatt i Norge fremdeles, noe vi må kunne anta at de vil fortsette å være i et demokratisk fornuftig land som Norge. Svaret er bare at man må ligge unna aksjer og næringsvirksomhet. Gjør man det, så er ikke verden så ille likevel.
Når det gjelder næringsvirksomhet, så blir det enkle svaret at folk får kreve sin lønn eller arbeidsgodtgjørelse fra sin arbeidsgiver eller sine partnere i næringslivet. Overskudd fra selskap eller næring man eier er ikke lenger på moten.
Gull i derivatfond
Men, når det gjelder folk som har oppsparte midler, igjen både vanlige folk og andre folk, så er det på høy tid å putte disse midlene inn i andre spareformer enn aksjer. Og dersom dagens rentenivå fremdeles skal gjelde fremover, slik at man får en verdireduksjon av å sette pengene på bankkonto grunnet negativ realrente i Norge, så må kravet blant folk med midler de ønsker å spare være at tilbyderne av spareprodukter kommer opp med et langt bedre tilbud av for eksempel verdipapirfond som investerer i aksje-indekser og/eller derivater mot aksjemarkedet, og ikke direkte i aksjer. Dette fordi avkastning fra fond som ikke eier aksjer, men kun finansielle instrumenter som gir avkastning lik aksjer (aksjederivater) fremdeles har en skattesats på 22 prosent. Med andre ord, man kan få nøyaktig den samme verdistigning på slik sparing som sparing i fond som eier aksjer direkte, men forskjellen er altså at aksjeindeks/aksjederivat-avkastningen beskattes 13,2 prosentpoeng lavere enn den andre. Det betyr at man sitter igjen med 132 kroner mer pr. tusenlapp i avkastning i et derivatfond enn i et aksjefond. Dette selv om begge fondene har de samme aksjene som underliggende eiendeler og gir nøyaktig lik avkastning løpende til sine andelseiere.
Beskjeden utbredelse
Det som imidlertid i praksis er en utfordring, er at det ikke er så utbredt blant de største fondstilbyderne å tilby et derivatfond med 100 prosent aksjeeksponering. Det er ofte slik at dette er aksjefond som eier papirene direkte, og derfor er et aksjefond som nå altså får 35,2 prosent skatt hos både vanlige folk og andre folk. En av grunnene til dette er nok at et aksjefond er bedre for «uvanlige folk», nemlig de som eier slike andeler i sitt eget aksjeselskap. Dette fordi et aksjefond er omfattet av fritaksmetoden i et aksjeselskap (0 skatt). Et derivatfond er derimot ikke omfattet av fritaksmetoden (22 prosent skatt også i aksjeselskap).
Men, nå som forskjellen i skattesats er på hele 13,2 prosentpoeng på et produkt som både avkastningsmessig og risikomessig er 100 prosent likt, antar jeg at tilbyderne av slike produkter kjenner sin besøkelsestid og etablerer flere derivatfond, slik at både oss vanlige folk og oss andre folk, kan dra nytte av å ha sparemidlene våre i et regime som gir oss 22 prosent skatt, og ikke den voldsomme skattesatsen på 35,2 prosent.
Adun Frøland
Advokat og partner i Deloitte
