– Nå skal dette seile ned til Brevik for å teste ut den autonome teknologien. Kajakkpadlere får passe på for det blir spennende å se når dette skal begynne å fungere, men her er det gode sjøfolk som gjør denne jobben, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fra podiet på Langkaia i Oslo.
Bak han trakk konsernsjefene Geir Håøy i Kongsberg Gruppen og Svein Tore Holsether i Yara, samt fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap), på smilebåndet.
Yara-sjefen hadde nemlig invitert til fremvisning av gjødselgigantens nyvinning: Yara Birkeland.
Skipet blir verdens første batteridrevne, og etterhvert autonome, containerskip. To år bak opprinnelig skjema skal skipet nå i trafikk fra 2022.
I de to neste årene skal man samtidig teste ut skipets systemer før det etter planen skal seile helt for egen maskin – uten mannskap.
Den faste ruten til skipet skal være mellom Yaras gjødselsfabrikk på Herøya i Porsgrunn og ut til eksporthavnen i Brevik – først et par turer i uken før man går over til daglige turer. Fra Brevik hentes containerne i større skip som frakter produktene rundt i verden.
Mens man kan bruke batterier på korte seilaser som Yara Birkelands rute, så forventer Yara at man må ta i bruk ammoniakk eller hydrogen på lengre ruter for å gjøre de grønne.
Batteripakken i båten er på om lag 7.000 kilowattimer, tilsvarende rundt 100 elbiler. Dette er nok til å kjøre strekningen tur/retur fem ganger.
Ved full kapasitet vil det elektriske skipet erstatte rundt 40.000 lastebilturer som i dag går på oppdrag for Yara hvert år på veiene i Grenland. Det vil ikke bare lette trykket i trafikken, men også kutte utslipp.
– En kort seilas for Yara Birkeland, men en stor seilas for menneskeheten tror jeg vi kan si. La oss bruke så store ord, vi som ikke har vært på månen, fortsatte statsministeren og gratulerte aktørene.
– Alt som kan effektiviseres må effektiviseres
For Støre og regjeringen er ikke skipet bare et viktig symbol miljømessig, men også næringspolitisk med sin satsing på hav og industri:
Skipet er bestilt av Yara og bygget av Vard og Kongsberg Gruppen, med bistand fra diverse partnere – altså et kroneksempel på hva norsk maritim industri kan levere.
Nå som bransjen har levert skipet må regjeringen levere, for regelverket for autonome skip er nemlig ikke helt klart forklarer fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran:
– Dette som Yara og Kongsberg gjør her er banebrytende, ikke bare i Norge men i hele verden, sier Skjæran og fortsetter:
– Den politiske oppgaven består av flere ting: Det blir å få på plass et regelverk, der noe er på plass men det gjenstår ting å gjøre videre. I tillegg er det å bidra til at det grønne skiftet innen skipsfarten kan settes fart på
Han legger til at målet er å ha regelverket klart innen skipet er ferdig testet om to år. Skjæran mener også det er viktig at vi i Norge er på hugget med produktiviteten:
– Jeg har satset ganske tungt på å få på plass regelverk for norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Det er for å hegne om norske sjøfolk, sier Skjæran og fortsetter:
– Samtidig er vi i en situasjon der vi vet at tilgang på ungdom og arbeidskraft ikke er ubegrenset i fremtiden, så alt som kan effektiviseres må effektiviseres.
– En litt sprø idé
– Det her er så mye ny og verdensledende teknologi som skal settes sammen til én løsning. Det har vært komplisert og vanskelig, men takket være gode samarbeidspartnere har vi fått det til, sier en fornøyd og stolt konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether.
– Hvorfor setter et gjødselkonsern i gang noe sånt?
– Det er et godt spørsmål. Yara har redusert utslippene med 45 prosent siden 2005 allerede og vi har planer om 30 prosent til innen 2030. Hvis Yara var en nasjon hadde vi vært i god rute til å møte Paris-avtalen, men vi må gjøre mer enn det, sier Yara-sjefen.
– Det var en av våre ansatte ved Porsgrunn-fabrikken som kom opp med idéen. En litt sprø idé, men nå er skipet her, fortsetter han.
Konsernsjef Geir Håøy sier han er utrolig stolt over at selskapet hans og partnerne har levert denne nyvinningen i verden:
– Det er et utrolig krevende prosjekt fordi vi er avhengig av at veldig mange parter jobber sammen, fra industri til organisasjoner og myndigheter. Det er vi gode på i Norge og dette bak her er beviset på at den norske modellen fungerer, sier Håøy og peker mot skipet bak han.
– Et slikt prosjekt, særlig for nærskipsfarten, er nettopp det verden trenger nå i det grønne skiftet – å gå fra fossil brensel til nullutslippsløsninger i den maritime næringen. Dette er et batteridrevet skip. Vi kommer til å se andre typer energikilder om bord på skip fremover, enten det er hydrogen, ammoniakk eller biodrivstoffløsninger, fortsetter han.
Håøy forteller at det er interesse fra andre aktører i både Norge og utlandet og at Kongsberg Gruppen er involvert i flere prosjekter.
– Jeg har aldri opplevd at et prosjekt har fått så mye interesse før vi hadde bygget noe som helst, avslutter han.
