– En krigserklæring mot OPEC

USA pøser millioner av fat inn i markedet. Analytikere tror OPEC vil reagere sterkt, og Ole-Rikard Hammer øyner den største kontroversen siden 1973.

PublisertPubl. 23. nov. 2021 12:46 | OppdatertOppd. 26. nov. 2021 10:37
Article lead
HVA PØNSKER HAN PÅ? USAs frigjøring av reservelagre kan få OPEC+ til å revurdere sin avtale om gradvis innfasing av produksjon, tror analytikere. Her Saudi-Arabias energiminister, prins Abdulaziz bin Salman. Foto: NTB

USAs president Joe Biden vil frigjøre 50 millioner fat i amerikanske, strategiske oljereserver (SPR) i et forsøk på å stagge oljeprisoppgangen, opplyser Det hvite hus tirsdag.

En kilde i Biden-administrasjonen opplyste til Reuters tidligere på dagen at USAs energidepartementet tirsdag var ventet å kunngjøre en swap-avtale fra SPR – koordinert med andre store oljeforbrukere som Japan, India og Sør-Korea.

Kina og Storbritannia deltar også i tirsdagens koordinerte aksjon, som er den første i sitt slag.

– Skaper ikke salgspanikk

– 18 millioner fat er «gamle», altså de skulle trekkes likevel fordi inntektene inngikk i et budsjettforlik for flere år siden. Videre er 32 millioner fat «byttefat», det vil si at kjøperne (det hele er organisert som en auksjonsprosess) forplikter seg til å levere volumet tilbake på et senere tidspunkt. Så da kan man jo diskutere hvor stor nettoeffekten blir, skriver senioranalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities i en e-post til Finansavisen.

Oljeprisene reagerte ikke voldsomt på frislippet av reservelagre, og Hammer er ikke veldig overrasket.

– For det første tilsvarer 50 millioner fat 2,5 dagers forbruk, og det er ikke veldig mye. For det andre har dette vært kommunisert så lenge at det ble den ultimate «sell the rumour, buy the fact»-handelen. Det vil si: dette er diskontert. Kina var den største usikkerheten, og når alt de kan bidra med er 7,3 millioner fat så skaper ikke det noe salgspanikk for å si det sånn, forklarer han.

Frontkontrakten for Brent-oljen står tirsdag ettermiddag i 79,88 dollar pr. fat, opp 0,2 prosent hittil i dagens handel. WTI-oljen er ned 0,4 prosent til 76,47 dollar pr. fat.

– Krigserklæring

Senioranalytiker Ipek Ozkardeskaya i Swissquote skrev i sin oppdatering tirsdag morgen at USAs frigjøring av reservelagre vil være «en krigserklæring mot OPEC+ som nektet å møte Joe Bidens oppfordring om å øke produksjonen.

OPEC gikk mandag ut og karakteriserte initiativet fra USA som grunnløst ut fra rådende markedsforhold, og vil trolig forkaste planen om å tilføre 400.000 fat pr. dag på sitt møte torsdag i neste uke. 

OPEC FRYSER KVOTE: Tror oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets. Foto: DNB

«En større SPR-frigjøring i mellomtiden vil bare øke sjansen for at januar-kvotene fryses på desember-nivåer,» skrev senior oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets i sin oppdatering tirsdag.

«Kommentarer fra ledende OPEC+-talsmenn om nært forestående etterspørselssvakhet og tilbudsoverskudd i første kvartal så allerede ut til å øke sjansene for fryste kvoter på desember-møtet, et sentiment som bare vil forsterkes av en koordinert SPR-frigjøring,» fortsatte han.

– Den største kontroversen siden 1973

Ifølge en avtale fra 18. juli skal OPEC+ øke produksjonen med 400.000 fat pr. dag månedlig frem til september 2022. 

Senioranalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities skrev i sin oppdatering tirsdag morgen at OPEC+ kan svare med å utsette i hvert fall deler av den planlagte produksjonsøkningen om USA og andre importland velger å bruke av egne reservelagre. 

«Saudi-Arabia har vært tydelige på at de mener OPEC+-planen vil tilføre markedet nok olje, og at det derfor ikke er noen grunn til at det skal brukes av reservelagrene,» heter det.

Ifølge Hammer har alliansen mellom USA og Saudi-Arabia vært en bauta i oljemarkedet siden 1970-tallet. 

«Skulle Saudi-Arabia ikke bare unnlate å øke produksjonen raskere, slik USA har bedt om (noen vil si tryglet), men faktisk gå tilbake også på den allerede vedtatte økningen, vil det være en kraftig uavhengighetsmarkering fra deres side og utgjøre den største energipolitiske kontroversen disse landene imellom siden den arabiske oljeembargoen i 1973,» skriver han videre.

– Understreker hvem som har makten

«Viktigere er at det vil understreke hvem som har makten i dagens oljemarked, og vi vil anse dette som helt klart bullish for oljeprisen så fort støyen i det kortsiktige bildet har lagt seg,» legger Hammer til. 

Ifølge senioranalytikeren tror markedet på 30 millioner fat fra USA i første omgang.

«India, Japan og Sør-Korea har signalisert at de vil bidra, men neppe med mer enn 15–20 millioner fat samlet. For å komme til 60 millioner fat – eller høyere – må Kina også bidra, hvilket fortsatt er uklart. For virkelig å overraske markedet må USA trolig også reintrodusere sitt eksportforbud på råolje. Vi vurderer det som usannsynlig, men ikke umulig», skriver han.

BULLISH: Senioranalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities mener det er tydelig hvem som har makten i oljemarkedet. Foto: Iván Kverme

Swap-avtale

Under en swap-avtale for SPR tar oljeselskaper råolje fra reservene, men er pålagt å returnere den (eller det raffinerte produktet), pluss renter. 

En slik swap-avtale er blitt inngått flere ganger, sist gang i september etter orkanen «Ida».

USAs presidenter har ifølge Reuters autorisert nødbruk fra SPR tre ganger, og da i betydningen tappe reservene, ikke låne. Sist gang det skjedde var i 2011 under krigen med OPEC-medlemslandet Libya. Tidligere tilfeller var under Gulfkrigen i 1991 og etter orkanen «Katrina» i 2005.

Ifølge det amerikanske energidepartementet kan SPR tappes på tre måter; et fullt lagertrekk for å møte «alvorlige energiforstyrrelser», et begrenset trekk på opptil 30 millioner fat eller – som i tirsdagens tilfelle – «byttefat» eller testsalg.