STAVANGER: – Vi ønsker å vise at vi satser mot et annet markedssegment enn Scatec. Kort tid etter at de trakk seg ut av Brasil innen utility-segmentet, signerte vi en avtale i samme land, men da innenfor bedriftssegmentet, sier Øyvind L. Vesterdal, adm. direktør i Norsk Solar.
Norsk Solar beskriver seg selv som en fullintegrert, uavhengig tilbyder av solkraft. Selskapet har bygget og eier utility-prosjekter, men konsentrerer seg fremover om næringslivskunder i fremvoksende markeder.
Den største aksjonæren i selskapet er Valinor, investeringsselskapet som springer ut av Norsk Vind og vindkraftvirksomheten til Rogaland-investor Lars Helge Helvig.
Lei av lillebror-stempel
Scatec er det største solselskapet som har base i Norge, og gruser ti år yngre Norsk Solar både på synlighet og markedsverdi.
Men nå er ledelsen i selskapet lei av lillebror-stempelet.
– Det er nesten så en får lyst til å ringe en anonym telefon til en redaksjon for å si: Norsk Solar er ikke Mini-Scatec, fleiper Pål Selboe Valseth.
Han er styreleder i Norsk Solar og adm. direktør i Valinor.
Satser på bedriftsmarkedet
De seneste to årene har selskapet finpusset forretningsstrategien og gjort seg klar til skalering. Stikkordet er satsing på bedriftsmarkedet, der kraften selges direkte til selskaper i stedet for å bli matet inn i et stort kraftnett.
Norsk Solar bygger solkraftverk på oppdrag for kundene.
– I Vietnam har vi en portefølje som består av anlegg på taket til 11 kjøpesentre. Eieren har halvert strømregningen etter å ha fått oss som leverandør. Ikke mange kan skilte med det i disse tider, reklamerer Vesterdal.
– En spesiell modell
– Det er en spesiell modell, der vi gjør alt fra prosjektering til finansiering, utbygging og drift, sier han.
Den operasjonelle modellen for prosjektene er kompleks, sett utenfra: Norsk Solar er konsernselskapet som får inntekter via utbytte fra datterselskapene i landene der det har virksomhet.
Datterselskapene inngår avtale om salg av strøm til kunder, og offentlige finansieringsinstitusjoner som Norfund og Finnfund kan gå inn som co-investor i prosjekter sammen med Norsk Solar.
– Ingen andre spesialiserer seg på det samme som oss. Det har vært en nisje, men vi vil få til dette i stor skala, sier han.
Kundene kommer selskapet i kontakt med via nettverk og lokale salgsorganisasjoner.
Vil ikke vente
– Hva er fordelen for Norsk Solar med å jobbe på denne måten?
– Det tar lang tid mellom hver gang det blir utlyst anbud på offentlige solprosjekter. Vi jobber derimot med privat sektor i stedet for å vente på at det offentlige får bestemt seg. Det andre er at privat sektor er mer forutsigbar enn det offentlige. En solid bedrift som for eksempel Coca-Cola og Nike vil ofte gi bedre langsiktig betalingssikkerhet enn landene de befinner seg i når vi er i fremvoksende økonomier, sier Vesterdal.
– Hvordan kom dere på denne måten å jobbe på?
– For ti år siden var solarpaneler dyre og lite effektive. I dag er strømprisen fra solkraftverk det billigste du kan få tak på markedene vi opererer i og vi har for lengst utkonkurrert kull på pris. Dessverre ser vi at bedriftskunder ikke får tilgang til den billige solkraften. Markedet er i rask vekst og vi ser at det ikke er noen globale aktører som dominerer dette segmentet, men den posisjonen skal Norsk Solar ta, svarer han.
Overskudd i 2022 eller 2023
I 2020 hadde selskapet 23 millioner kroner i underskudd, og for første halvår 2021 var resultatet minus 14 millioner kroner før skatt.
– Når skal dere tjene penger?
– Utvikling av prosjekter er kapitalintensivt. Norsk Solar som selskap er forventet å ha positivt resultat i 2022 eller 2023, sier Vesterdal, og understreker at prosjektene er lønnsomme med sikrede, langsiktige inntekter, som regel 20 år frem i tid.
