Forvaltningsselskapet Kron har hatt en formidabel vekst de seneste årene, og har i dag en forvaltningskapital på 5,5 milliarder kroner.
Nylig gjennomførte selskapet en analyse av alle 81 fond som selges på norske plattformer med en pris over 2 prosent, inklusive plattformavgift. Denne viser at hele fire av fem dyre fond blir slått av referanseindeksen sin de siste tre år.
– De gjør det i gjennomsnitt 1,83 prosent dårligere enn indeksen hvert år, sier Joar Hagatun, investeringsdirektør i Kron.
Tidligere har Forbrukerrådet gjennomført en undersøkelse som viste at det var liten sammenheng mellom pris og avkastning på fond.
Sier nei
Statistisk sett er det altså ulønnsomt å velge et dyrt aktivt forvaltet fond sammenlignet med et indeksfond.
– Dette blir som å selge Mozell til prisen av champagne, sier Hagatun.
Nå velger altså Kron å kaste ut disse dyre fondene fra sin plattform.
– Vi mener det er vår oppgave som fondsplattsform å sørge for at det ikke er Mozell-flasker med champagne-etikett i utvalget vårt.
Et eksempel på et slikt fond er East Capital Europe, men også Templeton Emerging Markets og Fidelity Fast Emerging Markets.
Analysen viser at de dyre fondene som de seneste tre årene har hatt størst negativ differanse mot fondets indeks er Holberg Rurik A (-8,28 %), Nordea Stable Em. Markets Eq (-8,18 %) og Norse Trend (-7,24 %).
Enkelte unntak
Men det er ikke helt sikkert at alle fond som i dag har en kostnad på over 2 prosent vil forsvinne fra plattformen.
– Vi har startet en dialog med noen fondsforvaltere om kostnadene. Noen er villige til å tilpasse seg det nye prisbildet, og sette ned kostnadene. For eksempel vil Forte Forvaltning justere sin pris, sier Hagatun.
– Så dere kommer ikke til å ha noen fond med honorar over 2 prosent?
– Vi vil gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Hvis vi for eksempel får inn et hedgefond, eller andre fond med en dyrere struktur, må vi vurdere om den prisen lar seg rettferdiggjøre i forhold til historisk avkastning og potensiale.
– Det finnes en del fond med forvaltere i verdenstoppen som har bevist at det er mulig å skape god langsiktig meravkastning også etter høye kostnader, sier han.
Fakta om analysen
Han trekker frem Nicolai Tangens Ako Capital og Ole Andreas Halvorsens Viking Global som eksempler.
– Men å betale de samme prisnivåene til forvaltere som ikke har forutsetning til å levere meravkastning er rett og slett å kaste penger ut av vinduet.
Returprovisjon
Prisingen av fond i Norge har de seneste årene vært i stor endring. Tidligere var det vanlig praksis at en prosentandel av forvaltningshonoraret en kunde betaler for sine fondsandeler, tilfalt distributøren av fondet, også kalt returprovisjon. Distributøren ville dermed tjene mer på om kunden kjøpte et aktivt forvaltet fond med et høyt forvaltningshonorar.
Med MiFID II-regelverket, innført i 2018, ble adgangen til bruk av returprovisjon strammet inn. Dette har medført en omlegging av struktur hos en rekke aktører, der det i stedet er innført en plattformavgift. Resultatet er at det reelle forvaltningshonorarer for samme fond kan variere mellom de ulike distributørene.
