Halvparten av «oljearbeiderne» i tjenestesektoren

Når oljevirksomheten bremser, merkes det i alle næringer, men særlig for tjenestesektoren på fastlandet, viser SSB-analyse.

Publisert 30. nov. 2021 18:03
Article lead
Store ringvirkninger: De ansatte i olje- og gasselskapene utgjør under en fjerdedel av alle som direkte og indirekte lever av petroleumsvirksomheten, viser rapporten fra Håvard Hungnes (t.v.) og hans SSB-kolleger. Foto: Are Haram

Snart er den midlertidige skattepakken for oljeaktiviteten historie, budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV mandag avlyser den 26. konsesjonsrunden i 2022 og oljeaktiviteten får samtidig kraftig økt CO2-avgift. Dette kan forsterke det forventede fallet i norsk olje- og gassvirksomhet.

De som rammes av en slik nedtrapping er langt fra bare ansatte i overlevelsesdrakt på plattformer og oljeselskapenes ingeniører i Stavanger-området. Halvparten av all sysselsetting som direkte eller indirekte lever av olje- og gassvirksomheten finnes i en bransje langt unna olje-clusteret. 

Av totalt 163.000 sysselsatte som direkte eller indirekte lever av petroleumsnæringen, finner man 82.000 i privat tjenesteyting på fastlandet. 

Og her har SSB i sin nye kryssløpsanalyse til og med holdt 14.000 ansatte innen «tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning» utenom. 

Sysselsetting tilknyttet olje og gass

Antall sysselsatte som direkte og indirekte lever av olje og gass

Privat tjenesteproduksjon 82600
Utvinning av olje og gass, rørtransport 24700
Industri 17600
Tjenester tilknyttet olje og gass 14000
Varehandel 13100
Offentlig forvaltning 5500
Bygg og anlegg 1700
Eiendomstjenester 1700
Produksjon av elektrisk kraft 1100
Primærnæringer 900
Utenriks sjøfart 200
Kilde: SSB

Det som står igjen er blant annet «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting», «utleie av arbeidskraft» og «hotell- og restauranttjenester». 

– Utfordrende omstilling

«De fleste næringer i Norge har leveranser til petroleumsnæringen. Selv om den reduserte etterspørselen spres ut på mange næringer, vil det være enkeltbedrifter og bransjer som rammes hardt ved et fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen. Omstilling for disse bedriftene kan bli utfordrende hvis de har spesialisert seg på leveranser til petroleumsnæringen, og kunnskapen ikke er overførbar til andre felt eller det ikke er mulig å eksportere produktene til andre petroleumsproduserende land», skriver Håvard Hungnes, Birger Strøm og Tor Kristian Ånestad i sin artikkel om oljevirksomhetens ringvirkninger.

– Under 10 prosent

– Betyr dette at det er fastlandsbedriftens tjenesteleverandører som også vil få det største fallet i omsetning og sysselsetting hvis aktiviteten i petroleumssektoren faller?

– Nei, ikke nødvendigvis, men de må omstille seg mest. I denne næringen er samtidig i underkant av 10 prosent av sysselsettingen knyttet til petroleumsnæringen, for dette er en stor næring, sier forsker Håvard Hungnes i SSB. 

– Med under 10 prosent av sysselsettingen knyttet til petroleum, har næringen også mange andre ben å stå på. Gjør det omstillingen ved lavere petroleumsaktivitet lettere?

– Det var også et kraftig fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen fra 2013 til 2016, og da økte ledigheten, men vi har ikke sett på hvilke næringer som ble mest berørt.

– En midlertidig næring

– Prognosene fra SSB, Norges Bank og andre tyder på et fall i oljeinvesteringene over de neste årene. Hvilke næringer vil få de største fallene i sysselsetting og omsetning?

– Alle næringer vil få behov for omstilling. Petroleumsnæringen er en midlertidig næring uansett på veien over på grønne strategier, men omstillingen vil gå over noe tid, og det vil fortsatt være leveranser til petroleumsnæringene i mange år. Problemet blir større om etterspørselen faller brått. Da må mange næringer til med store omstillinger samtidig.

– Viser kryssløpsanalysen at noen næringer ligger an til økt aktivitet om olje- og gassaktiviteten faller?

– Nei. Her ser vi kun på virkninger av etterspørselen, og hvis den går ned, vil det slå negativt ut for alle næringer.

Fortrenger annet

SSB-analysen ser eksplisitt bort fra pris- og lønnsvirkninger av etterspørselen fra petroleumsnæringen, og tar heller ikke hensyn til at annen eksport blir fortrengt.

– Hvis man tar høyde for pris- og lønnsvirkninger, vil da noen næringer komme bedre ut?

– Det er ikke sikkert at det er en spesifikk næring som ville tjene, men hvis lønningene i petroleumssektoren faller, ville det bli lettere for alle andre næringer å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det var også hva som skjedde etter 2013, da mange fikk seg jobb i andre næringer.

«Høy sysselsetting tilknyttet petroleumsnæringen er ikke bare positivt», skriver SSB-forskerne i sin artikkel, og viser til de store omstillingsbehovene som kom med oljeprisfallet etter 2013. Dette løftet arbeidsledigheten fra 3,3 prosent til 5,0 prosent på halvannet år.