Fed-sjef Jerome Powell overrasket tirsdag kveld med en u-sving om inflasjonen, og dermed om tempoet i innstrammingene. Men om Powell nå planlegger å heve renten fra mars, april eller juni, er analytikerne uenige om.
Under sin høring for Kongressen forlot Powell sitt tidligere budskap om at den økte inflasjonen i hovedsak er forbigående. Derfor planlegger Fed å gjøre ferdig nedtrappingen av de kvantitative lettelsene «noen måneder» tidligere enn planen til nå.
Dobling betyr mars?
Til nå har nedtrappingen, med 15 milliarder dollar hver måned, medført at kjøpene ville være avsluttet i juni. Nå spekulerer analytikerne i et tempo på 25 eller kanskje til og med 30 milliarder dollar pr. måned, noe som vil avslutte kjøpene i april eller kanskje allerede i mars.
Danske Bank venter at nedtrappingen økes til 25 milliarder pr. måned fra og med januar, at renten heves i juni, september og desember og at det blir fire hevinger også i 2023.
Men hvis nedtrappingen økes til 30 milliarder dollar, ville det være «et sterkt signal om at første renteheving kan komme så tidlig som i mars», skriver Danske Bank i en kommentar.
– Kanskje april
«Det kan se ut til at Powell ser for seg en dobling av takten til 30 milliarder pr. måned, slik at prosessen er ferdig allerede i løpet av mars. I så fall kan første heving komme allerede på møtet 5. april», lyder derimot tolkningen fra seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.
«Dersom inflasjonen øker videre tilsier det også at Fed vil måtte øke renten mer enn tidligere antatt», understreker han.
– Dette betyr ikke nødvendigvis en heving tidligere enn i juni, mener sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Hvis de «speeder opp» nedtrappingen, får de litt mer tid før juni-møtet, og kan også få en mulighet til å heve i april, men dette er ikke nødvendigvis et signal om at de planlegger for en tidligere renteheving, sier han.
– Men det at de kan gi seg selv muligheten til en tidligere heving er i seg selv et slags signal, medgir han.
Nordea Markets venter tre rentehevinger både i 2022 og 2023.
Færre vil jobbe
En viktig grunn til Powells u-sving er erkjennelsen av at pandemien i seg selv virker inflatorisk, fordi folks vilje til å jobbe reduseres. Det forsterker og forlenger tilbudssideproblemene, mener Powell nå.
– Er det et dilemma for Fed å skulle stramme til kraftigere eller tidligere på grunn av pandemien, samtidig som de må forvente ny smitteøkning, og dermed større brems i aktiviteten?
– Nei. Spørsmålet er om pengepolitikken er et nyttig verktøy mot pandemien. Folk lar være å bruke penger fordi de ikke kan, ikke fordi renten blir høyere, mener Olsen.
– Det er etterspørselen etter varer som har vært det inflatoriske her, og som har satt i gang spiralen. Så kommer det stramme arbeidsmarkedet på toppen.
Olsen viser til at rundt 2,5 millioner av de 4 millioner som har forsvunnet ut av arbeidsstyrken har førtidspensjonert seg.
– De kommer neppe tilbake i arbeidsmarkedet. Samtidig risikerer Fed å miste hele det nominelle ankeret, ved at folk og bedrifter får økte inflasjonsforventninger. Pandemien har vist at det ikke gjør prispresset lavere, men tvert imot.
Omicron-problemer
I oktober steg amerikansk inflasjon til 6,2 prosent. University of Michigans mål på inflasjonsforventningene har steget til 3,0 prosent
Olsen understreker at Feds vurderinger vil måtte bli helt annerledes om det skulle vise seg at omicron krever utvikling av helt nye vaksiner.
– Jeg tror fortsatt at Fed vil trappe ned verdipapirkjøpene i en sånn situasjon, men de vil være mindre ivrige på å sette renten fort opp.
