– Det mangler kapital
– Hvis du spør om det mangler kapital til det grønne skiftet, er svaret ja, sier Kristin Aamodt i ArcTern Ventures.


– Generelt trengs det samspill mellom teknologi, kapital og statlige rammebetingelser. Statene spiller en stor rolle i det grønne skiftet ved å komme inn med rammebetingelser og innkjøpsbetingelser. Men de kan også spille en rolle ved å stille opp med kapital, sier Kristin Aamodt, Europa-sjef for canadiske ArcTern Ventures.
I januar 2020 ble det kjent at venture-miljøet fikk 140 friske millioner kroner å rutte med fra Nysnø Klimainvesteringer.
Så langt har selskapet gjort én investering i Norge: I Aquabyte, som utvikler teknologi for å overvåke laksebestanden i oppdretternes merder.
– Ubrukelige til å sortere
Med ny regjering i Norge er det også kommet nye ambisjoner på det næringspolitiske feltet.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har sagt at regjeringen kan komme inn som hovedeier i en satsing på hydrogen som grønn teknologi.
Men flere store private selskaper i Norge jobber allerede med hydrogen: Nel , Aker Clean Hydrogen , Horisont Energi , Gen2 Energy, Teco 2030 , HydrogenPro , Hydro og Yara er noen av dem.
– Staten som storkapitalist er problematisk. Politikerne er gode til mye, men de er ubrukelige til å sortere prosjekter etter forretningsmessig grunnlag, har Kjærnes tidligere sagt til Dagens Næringsliv.
Aamodt vil ikke uten videre slutte seg til kritikken.
– Verden trenger 1.400 milliarder dollar årlige investeringer i det grønne skiftet for å nå 1,5 -graders målet, og i fjor gikk 500 milliarder dollar til investeringer i energitransisjon.
– Det er høyere enn noen gang, men hvis du spør om det mangler kapital til det grønne skiftet, er svaret ja, sier Aamodt.
– Så du jubler for Vestres ambisjoner om å gjøre Norge til en grønn energigigant?
– Jeg sier at utfordringene er større enn at vi kan lene oss tilbake og satse på at kapitalmarkedene og private aktører fikser dette på egen hånd. Norge må se på hvordan vi kan få en større del av den grønne verdiskapningen. Generelt har jeg tro på at staten jobber sammen med private aktører for å skape risikoavlastning. EUs fond på 10 milliarder euro som har krav om privat deltakelse er et godt eksempel, sier hun.
Trenger både kapital og forskning
Torsdag holdt hun foredrag på konferansen Nordic Buy Out Forum, som arrangeres av advokatfirmaet Wiersholm i samarbeid med Norsk Venturekapitalforening (NVCA).
– Hva er det viktigste den norske staten kan gjøre, stille opp med risikokapital for investeringer eller bidra med innkjøpskrav og driftstilskudd?
– Alt er viktig. Satsingen på forskning, utvikling og teknologi trengs, ellers blir det ingenting å investere i.
– Kapital er også viktig, og der har Nysnø gjort en god jobb ved å investere i ArcTern og andre fond. I tillegg er reguleringer og innkjøpsbetingelser veldig kraftfulle virkemidler, sier Aamodt.