For de som ikke har vært innom otovo.no og testet funksjonaliteten der, får dere bare stole på at det er en smidig affære. I det man taster inn egen adresse setter en algoritme i gang med å fremskaffe satelittfoto, solforhold på stedet og bygningsdata som størrelse og vinkel på taket.

Disse opplysningene matches så med forskjellige installatører som har registrert seg hos Otovo, og generer automatisk et tilbud for full installasjon med estimater på hvor mye strøm du vil generere med solpaneler.

Mens Über kobler passasjer og sjåfør, kobler Otovo boligeier og installatør.

For å fasilitere dette tar Otovo rundt 20 prosent, slik at når en kunde bestiller en pakke hvor utstyr og montering koster 80.000, blir regningen for sluttkunden på 100.000 kroner og Otovo sitter igjen med 20.000.

Og det er det stadig flere som gjør. Pandemien ble en betydelig fartsdump for selskapet i 2020, både grunnet forsinkelser med leveranser og usikkerhet hos kundene. Siden i fjor høst har det vært «all systems go», og tallene for tredje kvartal viste en vekst på 38 prosent fra kvartalet før.

Ordreboken på 152 millioner kroner ved utgangen av kvartalet tilsvarte en kraftigere økning på 48 prosent sammenlignet med forrige kvartal.

Høytrykk

Strømprisene er på alles lepper om dagen – og det gjelder ikke bare her i Norge, men i alle de syv landene som Otovo nå er etablert i.

–Det er bra trykk om dagen?

–Ja, det har vært en økning i forespørsler om solcelleanlegg fra sommeren av som bare fortsetter utover høsten. Alle landene opplever strømsjokk og mange husholdninger er på jakt etter alternative strømkilder, sier daglig leder og gründer Andreas Thorsheim.

–Men det er vel lite solenergi kan bidra med på vinterhalvåret når prisene er høyest?

–Det er klart det er mer sol på sommeren enn vinteren i Europa, men så lenge det er solstråler blir det solenergi, og det bidrar fortsatt til å lette på strømregningene for kundene våre, sier Thorsheim.

Høye strømpriser er ikke bare en europeisk utfordring. I Kina har mesteparten av solcellepanelene som produseres tydd til energirasjonering siden sensommeren, og produksjonen av utstyret til solcelleanlegg er en energiintensiv prosess.

Den lange trenden med fallende utstyrspriser kan dermed stå for fall, uten at det bekymrer Thorsheim nevneverdig.

– Det er et visst trykk i prisene på utstyret nå og fremover, men det er mest grunnet økte transportkostnader fra Asia. Selve utstyret utgjør rundt halvparten av kostnadene for kundene våre. Panelene produserer like mye energi som det tok å lage dem i løpet av ett år i norske forhold, også varer de i 29 år til etter det. Så energiprisene i Kina har lite å si, forteller han.

Day-trading av strøm

I tillegg til alle de nye markedene Otovo har etablert seg i, samt økende interesse for solenergi, har det i det siste kommet en ny viktig driver for selskapets inntekter: Salg av batterier til husholdninger.

Prisene på batteripakker har kommet tilstrekkelig langt ned, og det er nå flere tilbydere på plass.

Foreløpig har selskapet begynt å tilby batterier i det italienske og spanske markedet, og det vil være tilgjengelig i de fleste markeder tidlig i 2022.

SOLSJEF: Andreas Thorsheim startet Otovo i 2015. Foto: Iván Kverme

«En økning i andelen salg med batterier øker ikke bare gjennomsnittssalget tilsvarende prisen på batteriet, det øker også solcellesalget ettersom kundene blir insentivert til å produsere mer elektrisitet,» skriver analytiker Thomas Dowling Næss i Sparebank1 Markets i en oppdatering.

For kundene kan det ligge stor verdi i å lagre egenprodusert strøm, også med tanke på å fylle opp batteriene på den tiden av døgnet hvor det er billigst. I de fleste markeder er det stor forskjell på strømprisene intradag, noe som åpner for daytrading med strøm.

Sol as a service

Etter kjøpet av leasingselskapet EDEA forrige måned vil Otovo kunne ta en tilleggsmargin fra kundene som ønsker å dele opp betalingene. Det er likevel i bunn og grunn bare en nedbetaling av en engangstransaksjon, og ikke en repeterende inntekt som aksjemarkedet er så glad i.

Samarbeidet Otovo har inngått i Brasil er en modell som derimot gir mer ordentlige gjentagende inntekter som eksempelvis et programvareselskap.

Der bruker nystartede Holu Otovos programvareplattform til å tilby den samme løsningen i det brasilianske markedet. Otovo får en avgift for hver avtale Holu inngår, men er ikke involvert i driften av selskapet – selv om man har tatt en minoritetseierandel på 34 prosent.

Thorsheim sier de vil gå forsiktig frem og høste erfaringer av samarbeidet, men denne modellen vil potensielt kunne videreføres til andre markeder i Sør-Amerika og andre solfylte steder i resten av verden.

Lang vei til lønnsomhet

Det er ingenting å si på vekstmulighetene for Otovo fremover, og det er sjelden man hører så offensive toppsjefer som Thorsheim når han sier at selskapet skal «vokse med 100 prosent i flere år fremover».

Det vil trengs om man skal nå målet man har satt om en omsetning på 450 millioner euro i 2025.

Det er rimelig trygt å anslå at omsetningen for 2021 vil ende på rundt 300 millioner kroner, og med et underskudd på 124 millioner de tre første kvartalene er det åpenbart at børsverdien på 2,4 milliarder priser inn mye forbedringer på den fronten fremover.

Det store underskuddet henger sammen med etableringen i de fleste store europeiske markedene de seneste årene, noe som igjen legger grunnlaget for sterk vekst de neste årene.

Det uttalte målet til Otovo er at man i 2023 skal levere et nullresultat fra de markedene man er inne i dag.

Hvis man gjør en enkel beregning og antar at underskuddet for 2021 ender på 150 millioner kroner og selskapet fortsetter å levere en bruttomargin på 17 prosent fremover, som er under den langsiktige målsetningen på 20 prosent, vil det kreve rundt 900 millioner kroner i økt omsetning for å levere et nullresultat.

Det tilsvarer ganske nøyaktig en økning på 100 prosent i 2022 og 2023.

Så høye vekstestimater innebærer en stor del risiko, det kan fort ende på 75 eller 125 prosent. En så sterk vekst vil i hvert fall innebære noe høyere bemanning og personalkostnader enn man har i dag.

Kontantbeholdningen ligger i dag på rundt 200 millioner, så det er en viss margin for feil før man eventuelt må fylle opp kassen. Milepælen med overskudd er ventet å komme i 2024, hvor Sparebank1 Markets anslår et overskudd på 86 millioner – stigende til 243 millioner i 2025. Det er gulroten, men det er greit å ha et forhold til veien som må gås frem til det.

Analytiker Adrian Bergem i Arctic Securities Foto: Privat