Mange steder i Norge er vi dessverre på vei tilbake til hjemmekontor, og vi vet ennå ikke hvordan utviklingen blir fremover. Det som er sikkert, er at behovet for god digital infrastruktur er større enn noen gang.
McKinsey kom for fem år siden med en rapport som markerte en betydelig milepæl for verdensøkonomien. De dokumenterte at verdiene som skapes gjennom lysglimt i fiberkablene passerte verdien av verdens fysiske handel. Mye har skjedd på fem år, men denne utviklingen har i alle fall ikke snudd.
Norge har i mange år vært ledende både på internettilgang og internetthastighet. Den posisjonen har vi ikke lenger. Tall fra Abelias omstillingsbarometer 2021 viser at flere av våre naboland satser mer, og lykkes bedre, på digital infrastruktur.
Det begynte da også bra, men en Hurdalserklæring full av lovnader om at hele Norge skal med
Derfor hadde vi i Abelia, sammen med veldig mange andre organisasjoner fra nærings- og samfunnslivet, store forhåpninger til at ny regjering skulle satse mer på digital infrastruktur enn sin forgjenger. Det begynte da også bra, men en Hurdalserklæring full av lovnader om at hele Norge skal med. For eksempel: «Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.»
Dessverre ble målet glemt så fort det var skrevet.
For både når det kom til regjeringens tilleggsbudsjett og forrige ukes budsjettavtale med SV var det slutt på den digitale satsingen. Riktignok økte bevilgningen til bredbånd med 100 millioner opp til 304 millioner, men det er ikke i nærheten av å være nok. Det burde ikke minst kommunal- og distriktminister Bjørn Arild Gram vite. Det er tross alt ikke mer enn fem måneder siden han gikk offentlig ut og ba regjeringen om 1 milliard kroner. Noen glemmer fort.
Enda fortere glemmer Lysbakken og co. I sitt alternative budsjett foreslo de å øke bredåndsstøtten til 500 millioner. I budsjettavtalen? Ikke en krone, og selvsagt ikke et ord om hvorfor det ikke lenger er viktig å utjevne digitale forskjeller i Norge.
La oss sette satsingen i sammenheng. I Nasjonal transportplan for 2022-2033 foreslås det å bruke 1.076 milliarder kroner i statlige midler på transportløsninger. 510 milliarder kroner til riksveier, 52 milliarder kroner til tilskudd til fylkesveier, 393 milliarder kroner til jernbaneformål, 33 milliarder kroner til kystforvaltning, 80 milliarder kroner til tiltak i byområdene, 5 milliarder kroner til lufthavner og 3 milliarder kroner til satsinger på tvers av transportsektorene.
Enoksen var framsynt. Dagens regjering har en vei å gå
Allerede sommeren 1999 var daværende kommunalminister Odd Roger Enoksen fra Senterpartiet ute og tok til orde for fiber til alle i Norge og telemedisin ved alle legekontor. Enoksen ble nærmest latterliggjort for forslaget. 22 år senere har covid-19 gjort hele Norge til en potensiell arbeidsplass, et legekontor eller en skolebenk. Men fortsatt er det mange som ikke får delta.
Enoksen var framsynt. Dagens regjering har en vei å gå!
Øystein Eriksen Søreide
Adm. direktør i Abelia
