Også i 2021 synker oljepengebruken videre, jo nærmere nyttår man kommer. I Finansdepartementets nysaldering av statsbudsjettet viser tallene like før året er omme at oljekorrigert budsjettunderskudd er 388,9 milliarder kroner. Dette er 24 milliarder kroner mindre enn departementet trodde så sent som i oktober, da Nasjonalbudsjettet 2022 ble fremmet.
Det er til og med 8 milliarder kroner mindre enn det budsjettopplegget som ble vedtatt i fjor høst, da det fortsatt var grunn til å tro at 2021 ville bli et «normalt» år.
Nede i 3,5 prosent
Også målt mot handlingsregelen har pengebruken sunket. I oktober trodde departementet på et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på nesten 400 milliarder kroner. Det tilsvarte 3,6 prosent av Oljefondet. Nå viser tallene under 380 milliarder kroner, 3,5 prosent.
Underskuddet på statsbudsjettet 2021
| Vedtak høsten 2020 | Anslag våren 2021 | Anslag oktober 2021 | Anslag nå | |
| Oljekorrigert underskudd | 396,6 | 427,0 | 412,8 | 388,9 |
| Strukturelt, oljekorrigert underskudd | 344,6 | 408,5 | 397,2 | 379,3 |
| Prosent av Oljefondet | 3,3 | 3,7 | 3,6 | 3,5 |
Milliarder kroner og prosent. Kilde: Finansdepartementet |
«Den store reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet mindrebehov under en rekke koronarelaterte ordninger», skriver Finansdepartementet i proposisjonen.
Fast tradisjon
Det er blitt nærmest en tradisjon at Finansdepartementet overvurderer underskuddet på statsbudsjettet inneværende år selv langt ut på høsten, når neste års statsbudsjett fremmes. Nysalderingen har nesten hver gang kuttet underskuddene med mange milliarder kroner.
Et mindre underskudd betyr også at finanspolitikken har bidratt mindre til å holde farten oppe i norsk økonomi. I oktober ble budsjettimpulsen anslått til 0,6 prosent av fastlands-BNP.
Nå mener Finansdepartementet at finanspolitikken har vært helt nøytral, og altså gir en impuls på 0,0 prosent.
Olje- og gassfest
Fra budsjettet ble vedtatt i fjor høst har statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten skutt i været. Opprinnelig ventet Finansdepartementet rundt 100 milliarder kroner. Nå tyder tallene på 272 milliarder kroner, hele 176 prosent mer enn ventet. Årsaken er økte gass- og oljepriser.
Dessuten har skatte- og avgiftsinngangen fra fastlandet vært vesentlig bedre enn ventet, opp nesten 47 milliarder kroner. Mye av dette har forsvunnet ut igjen som høyere dagpengeutgifter enn anslått.
Dette er ikke to streker under svaret. I mars kommer statsregnskapet, som viser fasiten med utviklingen også for slutten av 2021. Nesten hvert år viser regnskapet at prognosen fra inngangen til desember var for pessimistisk.
