Mener strømsjokket gjør jobben

Omikron og skatt er også grunner til at sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 tror Norges Bank drøyer renteøkningen.

PublisertPubl. 6. des. 2021 09:44 | OppdatertOppd. 6. des. 2021 09:52
Article lead
VENTER MED RENTEN: Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 tror Norges Bank avstår fra å sette opp renten på desember-møtet. Foto: Iván Kverme

Til nå har økonomene vært bortimot enstemmige om at Norges Bank vil øke renten i desember.

Men fredag åpnet sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank for at renteøkningen likevel ikke er hugget i stein, og mandag får han følge av sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen.

– Cash is trash

Hun ramser i sin ferske månedsrapport opp fem grunner til at Norges Bank «mest sannsynlig» vil velge å utsette den varslede renteøkningen til etter nyttår:

  • Mutert virus svært smittsomt, og vil gi nye begrensinger til økonomien
  • Rekordhøye strømpriser allerede nå, nye rekorder må forventes gjennom vinteren
  • Høyere skatt for mange
  • Inflasjon spiser opp kjøpekraft – cash is trash
  • Boligmarkedet er i ferd med å kjøles ned av seg selv

Holvik mener vi må forvente nye strømprisrekorder utover vinteren, og tror Norges Bank vil gi regjeringen tid til å komme opp med en mer varig løsning på hvordan skape mer forutsigbarhet for strømpriser for vanlige folk.

«Spørsmålet er om regjeringen egentlig ønsker å gjøre noe med de høye strømprisene. Til nå har den kun lovet å hjelpe dem som sliter mest. Men for økonomien vil det få stor innstrammende effekt om folk og næringsliv begynner å planlegge for en økt strømregning på i snitt 30.000 kroner pr. husstand pr. år. Det tilsvarer flere renteøkninger,» skriver hun.

Høyere skattetrykk også

Sjeføkonomen påpeker videre at dem som sliter mest med strømregninger typisk vil leie bolig, og dermed ikke være berørt av endret boligrente. 

«De som trolig vil bli mest berørt er nyetablerte og de som har kjøpt eller leier eldre boliger som krever mye oppvarming. Dette er en gruppe som har stor konsumtilbøyelighet, og dermed vil redusere konsumet mye om de blir rammet av høyere utgifter,» fortsetter Holvik.

«Usikkerheten om fremtidige strømpriser kommer på toppen av varslede økte skatter til både husholdninger og næringsliv. Særlig økt formuesskatt på eierskap av bedrifter vil kunne bidra til å dempe viljen og evnen til familieeide bedrifter til å investere,» legger hun til.

Handelsbanken står støtt

Én som derimot står støtt på at Norges Bank går videre med en renteøkning på sitt møte 16. desember, er sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.

– De siste arbeidsmarkedstallene viser ihvertfall at ting har gått sterkere enn antatt av Norges Bank så langt. Da tror jeg også vi tåler litt vekstbrems nå, uten at dette vil få sentralbanken til å avstå fra å heve renten i desember, sa han etter at NAV-tall fredag viste en registrert ledighet på 2,1 prosent i november.

Dette er ifølge sjeføkonomen «betydelig» under Norges Banks prognoser på 2,4 prosent.

«Mens den nye virus-varianten utgjør en nedsiderisiko til den videre banen for styringsrenten, har utsiktene ikke forverret seg nok for at Norges Bank avlyser desember-økningen,», skrev han i en oppdatering.