Ingen grunn til panikk - inflasjonen vil avta

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Wealth Management. Foto: Ivan Kverme

Sentralbanksjef i den amerikanske sentralbanken, Jerome Powell, har varslet at Fed vil trappe ned obligasjonskjøpene raskere enn tidligere annonsert. På neste ukes rentemøte vil sannsynligvis Fed si at kjøpene avsluttes i mars 2022. Tidligere var det ventet at obligasjonskjøpene ville opphøre først til sommeren.

Å avslutte obligasjonskjøpene raskere gir Fed en opsjon på å sette opp styringsrenten allerede til våren, siden renten først skal opp etter at obligasjonskjøpene er avsluttet. Powells varsel om forsering av nedtrappingen kom etter at omikron-varianten ble kjent, så den nye varianten endrer neppe vurderingen.

Abeidsmarkedet viktigst

Det var ikke helt uventet at Fed har fått dårligere tid. Mange peker på overraskende høye løpende inflasjonstall som grunn. Høy inflasjon i dag gir imidlertid lite informasjon om hva den blir på sikt, som er det Fed bryr seg om. Jeg tror heller det er dagens stramme arbeidsmarked og den høye lønnsveksten som har vekket Fed. Varige større endringer i inflasjonen går historisk sammen med høyere vekst i lønnskostnader per produsert enhet. Ikke rart, lønn er tross alt den helt dominerende kostnaden for de som produsere konsumvarer og -tjenester.

Alle jobbene som nå skapes hentes fra arbeidsledighetskøen. Arbeidstilbudet – andelen av befolkningen som er aktiv på arbeidsmarkedet – ligger flatt. Fra august 2020 er yrkesdeltagelsen nær uendret, mens ledighetsraten er ned vel 4 prosentpoeng. Det er høyst usedvanlig. Færre arbeidsledige lokker normalt flere ut på arbeidsmarkedet. Dette er en av hovedgrunnene til Feds bekymring. At ikke flere melder seg på arbeidsmarkedet, øker risikoen for at et stramt arbeidsmarked skal gi vedvarende høy lønns- og prisvekst.

Sterk etterspørsel

Det er god grunn til å tro at etterspørselen etter arbeidskraft fremover forblir høy. Gjenåpningen er ikke fullført, husholdningene er i en usedvanlig sterk finansiell posisjon og bedriftene og Biden skal investere mye. Hvor sterk etterspørselen blir er usikkert, men tilbudet av arbeidskraft er det virkelig usikre. 

For å illustrere: Si at yrkesdeltagelsen ligger på dagens nivå, og arbeidsledighetsraten faller til pre-pandemi nivå. Da er det tilgjengelig vel én million arbeidstakere. Hvis derimot yrkesdeltagelsen også vender tilbake til pre-pandemi-nivå, ender vi på 5 millioner arbeidstakere.

Midlertidig nedgang?

Det store spørsmålet er derfor om det er midlertidige pandemi-relaterte forhold som holder tilbudet av arbeidskraft tilbake, eller om pandemien har ført til et varig negativt skift i arbeidstilbudet. Det verserer for øyeblikket mange historier om at pandemien har ført til en grunnleggende og varig revurdering av forholdet mellom arbeid og livskvalitet. Folk ønsker mer fritid og mindre jobb. Smittefrykt er imidlertid en langt mer troverdig forklaring.  

Jeg heller derfor i retning av dagens høye lønnspress vil avta, selv om det vil ta litt tid.

Særlig mange eldre har trukket seg ut av arbeidsmarkedet. Noen har nok, godt hjulpet av en kraftig verdistigning på aksjer og bolig, pensjonert seg for godt. Men viruset fører til langt mer alvorlig sykdom hos de eldre, og frykt for smitte er den mest nærliggende forklaringen. Mangel på barnepass er en relevant tilleggsforklaring for de yngre gruppene. 

Lavt forbruk og høy inntekt under pandemien gjør at mange har oppsparte midler slik at kan bruke tid på å finne en jobb. Det holder nok også arbeidstilbudet tilbake, men midlene brukes fort opp uten jobb.

Lokkes tilbake

Med omikron er det høyst uklart hvor lang tid det tar før ting normaliseres. Men når viruset en dag mister grepet og redselen for smitte forsvinner, regner jeg med at arbeidstilbudet øker mye. Et brennhett arbeidsmarked der arbeidstakere kan velge og vrake trekker også i den retning. Gjennomsnittlig lønn i hotell- og restaurantbransjen ligger 13 prosent over nivået før pandemien. Det vil lokke mange tilbake til en bransje hvor mangelen på arbeidskraft er spesielt høy. Blir stor mangel på arbeidskraft et mer varig problem, er det også nok av arbeidskraft i nabolandene som er klare for å hjelpe til.

Jeg heller derfor i retning av dagens høye lønnspress vil avta, selv om det vil ta litt tid. Noe varig høy-inflasjons-scenario virker dermed ikke sannsynlig. Jeg tviler derfor på at Fed får panikk selv om inflasjons- og lønnstallene en periode blir relativt høye. Sterk etterspørselsvekst og inflasjonsutsikter noe i overkant av Feds mål tilsier en jevn og forutsigbar økning i rentene. Markedet gir nå relativt høy sannsynlighet for at Fed har økt i mai neste år. Kanskje litt tidlig, men ikke umulig. Økonomien og markedet har neppe noe problem med å takle det.