Publisert 10. des. 2021 20:59
Lesetid: 2 minutter
Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Foto: NTB
Bøndene har allerede fått nesten en milliard kroner av landbruksminister Sandra Borch (Sp) for å dekke inn økte priser for gjødsel og planker (trevarer), mens et krav om mer penger for økte strømpriser er utsatt til våren.
Dette vil ikke bøndene vente på, og lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, ber nå om at de store matvarekjedene setter opp prisene på mat og gir dette til bøndene.
I nyhetssendingene ser vi at agurkene blir dyrere når strømprisen går opp. Agurknytt.
At matvarekjedene, med NorgesGruppen og Coop i spissen, vil drive en slik fordelingspolitikk, har vi ingen tro på. De konkurrerer uhemmet på lavest mulig pris, og kan ikke plutselig øke prisene for at agurkprodusentene skal få mer. Det er ubehjelpelig naivt av Bondelagets leder å tro på noe slikt.
Dessuten går det stadig bedre for bøndene. De siste inntektstallene for 2020 som kom forleden, viser at gjennomsnittsbonden tjente 327.800 kroner, etter en økning på 27.600 kroner fra 2019 (+ 9,2 prosent).
Men det er mer. Vi har i flere tiår etterlyst hva bonden tjener ved siden av, fra snemåking, utleie, pensjoner, skogbruk osv.
Bøndene sier nå at det kommer 16.000 kroner fra skogbruk og 100.000 kroner fra tilleggsnæringer, til sammen nå 443.000 kroner pr. bruk. Netto etter kostnader.
I nyhetssendingene ser vi at agurkene blir dyrere når strømprisen går opp. Agurknytt
Bøndene ligger altså ikke så mye under andre yrker, og vi tror det er andre inntekter som heller ikke denne gangen er med. For eksempel kapitalinntekter, pensjoner og slikt.
Tidligere har det vært antydet at bondens inntekt fra annet enn jordbruket har vært like stor som landbruksinntekten. Vi kan bare huske én gang at Landbruksdepartementet har offentliggjort dette tallet, i forbindelse med jordbruksoppgjøret, og det har vel sine gode grunner. Bøndene liker ikke å snakke om det.
Det nye nå er at bøndene, med en god samtalepartner i en Ap/Sp-regjering – bonden Trygve Slagsvold Vedum som finansminister – krever stadig mer.
Først en ekstrapott for økte gjødselpriser, så penger til prisveksten på trevarer og nå penger fra staten til å dekke økte strømpriser, samt et ønske om høyere matvarepriser.
Som næringsdrivende burde bøndene kanskje sikre de forskjellige kostnadene ved terminkontrakter, slik alle kan gjøre med renter, oljepris og annet, og bøndene kan gjøre med strømprisen.
I stedet roper de på mer statsstøtte og økte matvarepriser.
De familier som har problemer med å betale strømregningen, vil neppe like høyere matvarepriser for å skaffe bøndene ekstrainntekter. Bonden med korn og svin tjente 473.600 kroner før de andre (skjulte) inntektene.
Kanskje bonden er fet nok.