Som tidligere varslet vil den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet bli forlenget, med enkelte justeringer, opplyses det i en pressemelding.

«For perioden november-desember vil kravet til omsetningsfall bli lempet på, fra 40 prosent i forrige periode, til 30 prosent. Samtidig vil maksimalt støttebeløp per bedrift/konsern blir redusert fra 20 millioner til 15 millioner kroner for tomånedersperioden», heter det i meldingen.

Utbyttebegrensning

Regjeringen vil også innføre begrensninger på utbytte for de virksomhetene som mottar støtte.

– Vi forventer at eiere og ledere opptrer ansvarlig. Regjeringen er klar på at koronastøtten skal gå til å holde folk i arbeid, ikke til utbytte for eierne. Virksomheter som går med overskudd i 2021, vil bli pålagt å betale tilbake støtte som de mottar for november og desember, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en kommentar.

«Detaljene i kompensasjonsordningen, også etter nyttår, vil bli endelig utformet sammen med en ny lønnsstøtteordning, slik at samlet innretning og kompensasjonsnivå blir helhetlig og tilpasset situasjonen. Lønnsstøtteordningen blir utviklet i dialog med flere av partene i arbeidslivet», heter det.

Regjeringen vil også vurdere muligheten for å gjøre det enklere for kriserammede bedrifter å søke utsettelser av skatte- og avgiftsinnbetalinger.

Gjeninnfører garantiordning

Regjeringen har også besluttet å gjeninnføre garantiordningen for banklån til bedrifter. Tiltaket må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA.

– Selv om det norske kredittmarkedet fungerer godt, står enkelte næringer overfor særlige utfordringer den nærmeste tiden. Regjeringen vil stille opp for de bedriftene som trenger det, blant annet ved å gjeninnføre lånegarantiordningen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en kommentar.

Ordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av utbruddet av coronaviruset. 

Den maksimale løpetiden for garanterte lån under ordningen er seks år, inkludert eventuelle forlengelser.

Forlenger ordninger ut februar

I tillegg forlenger regjeringen en rekke coronaordninger ut februar, og kommer med flere tiltak for å motvirke effekten av nye smitteverntiltak.

– Dette har to formål: Sikre folk som ikke kan jobbe på grunn av smitteverntiltakene, slik at de har en inntekt det går an å leve av – og sikre mer sosial rettferdighet, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik i en kommentar.

– En del av de bransjene som opplever begrensninger er restaurant og service, der vi vet at det er mange i deltidsstillinger og små stillingsbrøker. Vi vil ikke at de skal gå ut i ingenting, derfor senker vi inntektskravet for å få dagpenger, påpeker hun.

Disse ordningene skulle gjelde ut januar, men forlenges nå ut februar:

• Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
• Rett til dagpenger til ledige og permitterte, uavhengig av hvor lenge de har mottatt ytelsen
• Perioden for AAP-mottakere som er avklart for arbeid
• Forhøyet dagpengesats på 80 prosent kompensasjon for den delen av dagpengene som er under 3 ganger grunnbeløpet
• Særreglene med dagpenger for lærlinger
• En ledig kan jobbe opp til 60 prosent av vanlig arbeidstid før dagpengene bortfaller, mot normalt 50 prosent

Tiltak som gjeninnføres:

• Dagpengeretten for personer som har lav opptjening i 2021 sikres ved at kravet til tidligere inntekt for å få dagpenger settes ned fra 1,5 G til 0,75 G siste 12 måneder, eventuelt fra 3 G til 2,25 G siste 36 måneder
• Kravet om at man må ha minst 50 prosent redusert arbeidstid for å få dagpenger lempes på, slik at man også har rett på dagpenger dersom man kun får arbeidstiden redusert med 40 prosent
• Ordningen med dagpenger til lærlinger åpnes for nye tilfeller
• Regjeringen vil sikre at Nav er i stand til å håndtere eventuelt økte henvendelser. Derfor forlenges hjemmelen til å forskuttere dagpenger ved behov