– Klart vi skal ha fysisk presseseminar, sa jeg.
Slik begynte sjeføkonom Øystein Dørum i NHO å fortelle om planleggingen av det som til slutt måtte gjøres om til nok en digital presentasjon av hovedorganisasjonens ferske medlemsundersøkelse og konjunkturrapport.
– Jeg krysser fingrene for at når vi møtes i slutten av februar/begynnelsen av mars, så skjer det her – fysisk – med alle tilstede, fortsatte han.
Dørum la samtidig ikke skjul på at denne ukens nye innstramminger og stadig økende smitte får konsekvenser.
– De anslagene vi har jobbet med i noen uker forutsatte ikke at vi skulle stå oppe i en slik bølge vi nå gjør, med en så omfattende nedstenging av økonomisk aktivitet. Vi har en del indikasjoner på at utviklingen vil bli en god del mer ruglete enn det vi legger frem her og det skyldes smitten, forklarer Dørum.
I undersøkelsen kommer det frem at andelen bedrifter som har en omsetning under antatt normal har økt fra 24 prosent i oktober til 33 prosent i desember. Andelen med mer enn halvert omsetning har økt fra tre til fem prosent.
– Disse tallene vil ventelig øke frem mot neste undersøkelse, sier Dørum.
Få med deg Økonominyhetene på FA TV tirsdag der Øystein Dørum er gjest. Se direkte klokken 14:30 tirsdag på Fa.no eller søk opp Økonominyhetene der du hører på podcast!
Mener renten bør ligge
På torsdag er det rentemøte og Dørum mener Norges Bank nå bør endre litt på de planene:
– Argumentene er sterke for at dagens rentenivå er for lavt, men vi heller mot at man bør la renten ligge, sier Dørum.
Norges Bank innførte for første gang nullrente her i landet den 7. mai i fjor og lot styringsrenten ligge der helt frem til rentemøtet 23. september. Sentralbanken har gitt klare indikasjoner på at de forventer to renteøkninger denne høsten og mange har dermed ventet at det vil komme en økning på årets siste rentemøte denne uken.
Dørum mener man nå bør vente å se. Han legger til at Norges Bank kan argumentere for at de ikke tar ned rentebanen, men at det bare handler om timing, hvis de ikke øker på torsdag:
– Det kan fremstå som litt kjepphøyt.
Bremset opp før omikron
Selv om de nye smitteverntiltakene endrer utsiktene, så gir den ferske medlemsundersøkelsen til NHO også et interessant innblikk i hvordan norske bedrifter så på utviklingen bare for kort tid siden.
- I den forrige undersøkelsen i oktober beskrev 47 prosent av bedriftene situasjonen som god og 8 prosent den som dårlig.
- Av de 2.272 bedriftene som svarte i desember svarte 33 prosent at situasjonen er god og 24 prosent dårlig.
Dørum påpeker at strengere smitteverntiltak hadde begynt å merkes allerede før de nye tiltakene kom denne uken:
– To av fem har opplevd kanselleringer og i reiseliv er andelen tett på 100 prosent. Vi er ikke veldig overrasket over å se slike tall, sier sjeføkonomen og fortsetter:
– Andelen som frykter betalingsproblemer og konkurs spretter til værs.
Han forklarer at dette gjelder særlig de mindre bedriftene og det er ikke overraskende. Dørum og peker på at flere småbedrifter lever hånd-til-munn uten tilgang til kapitalmarkedet enn større bedrifter.
– Dette er den sterkeste forverringen vi har opplevd fra en undersøkelse til den neste, siden Norge stengte ned i fjor.
Undersøkelsen er samtidig full av sprikende tall og paradokser, for til tross for oppbremsingen er det også tegn som går i en helt annen retning. Flere bedrifter har nemlig merket at arbeidsmarkedet er stramt flere steder:
– Halvparten sier at de har forsøkt å ansette og drøyt halvparten av dem igjen sier at de ikke har lyktes. Altså rundt 30 prosent, sier Dørum og peker på at knapphet i arbeidskraft bidrar til å holde aktiviteten nede.
Eksportbedriftene klarer seg
Dørum sier det er for tidlig å anslå helt konkret hvordan den nye nedstengningen vil påvirke norsk økonomi, men han og NHO har gjort noen raske estimater i tre scenarioer.
Han begynner med det mest pessimistiske:
– Der legger vi til grunn at omsetningen i de tre hardest rammede næringene halveres, omtrent som fra mars og utover i fjor vår. Da mister vi 27 milliarder i faste priser i verdiskaping i første kvartal 2022. Det gir en ganske stor dipp i første kvartal, sier Dørum og fortsetter:
– Jeg tror det er litt mye, for vi skal nok ikke ligge på de lave nivåene i hele kvartalet, sier han og avslutter:
– Et annet alternativ ligger flatt og et annet hvor det er vekst slik man har sett.
Han peker på at selv om reiseliv, servering og enkelte andre bransjer rammes spesielt hardt nå, så går det stort sett bra i store deler av norsk økonomi:
– Vi seiler inn i 2022 med veldig god stemning i eksportbedriftene. Det skal en god del til fra omikronviruset før det slår kraftig inn her, sier han.
På toppen av de ferske smitteverntiltakene som ble lagt frem mandag kveld, hadde regjeringen innkalt til en ny pressekonferanse tirsdag morgen der nye økonomiske tiltak ble lagt frem.
– Vi er positive til både lønnsstøtten og kompensasjonsordningen. Så må vi vente med å konkludere til vi ser detaljene i ordningene som nå er lagt frem, sier Dørum.
– Europa er episenteret
Sjeføkonomen mener, som norske helsemyndigheter, at selv om omikron-varianten skulle vise seg å være mindre farlig for den enkelte, så vil den i kraft av smittsomheten kunne gi store konsekvenser i det samlede presset på helsetjenesten.
– Europa er episenteret for smitte, konkluderer Dørum.
I sin ferske konjunkturrapport peker NHO på at den globale økonomien falt med 3,1 prosent i fjor, er ventet å vokse med 4,8 prosent i år, 4,6 prosent neste år og 3,5 prosent i 2023.
For våre viktigste handelspartnere var det et fall i økonomien på 4,7 prosent i i fjor, ventet en vekst på 5,4 prosent i år, 4,3 prosent neste år og 2,4 prosent i 2023.
For norsk fastlandsøkonomi venter NHO nå at man etter et fall på 2,3 prosent i fjor vil vokse 4,0 prosent i år, 3,6 prosent neste år og 2,2 prosent 2023.
– Med det vi nå vet ville vi kanskje lagd andre prognoser, men ikke så veldig annerledes tror jeg. Det er en del grunner til å tro på gjeninnhenting der ute, blant annet den sterke effekten som ligger i husholdningenes etterspørsel når det åpnes opp igjen, sier Dørum.
– Har undervurdert gjeninnhentingen tidligere
Sjeføkonomen i NHO poengterte under presentasjonen sin hvordan pandemien, nedstenginger og gjenåpninger har slått ut på måter som har en historisk sus over seg:
– For første gang på 30 år, og sikkert mer, er det knapphet på arbeidskraft og ikke etterspørsel som holder igjen industriproduksjonen, forklarer Dørum og viser til ferske indikatorer fra eurosonen.
– Legg på litt problemer med mikrochips, så har man produsenter her og der som sliter. Et sted der vi har sett det veldig tydelig er global bilproduksjon der etterspørselen avtok noe men produksjonen mer. Noe av det er med på å drive bruktbilprisene i USA, fortsetter han.
Sjeføkonomen er åpen på at man i prognosearbeidet har «undervurdert gjeninnhentingen tidligere».
Dørum pekte på at norsk økonomi ifølge SSB på det meste vokste med fem prosent på et halvår da samfunnet ble åpnet opp igjen i høst.
– Hvis man omregner det til vekst på årsbasis er man da oppe i ti prosent. Det er fem ganger så raskt som normalt.
