Gir nordmenn trippelsmell

Omicron-restriksjoner og skyhøye strømpriser var ikke nok: Norges Bank hever styringsrenten til 0,50 prosent.

PublisertPubl. 16. des. 2021 10:01 | OppdatertOppd. 16. des. 2021 12:10
Article lead
Videre opp: Sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank trosset den klare nedkjølingen norsk økonomi er på vei inn i. Foto: Are Haram

Norges Bank valgte torsdag å heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,50 prosent.

Dessuten står planen om å heve videre i mars ved lag. Denne og senere hevinger kan bli skjøvet på, hvis smitten og tiltakene bremser økonomien. Rentebanen er temmelig lik banen fra september, men indikerer trolig en ekstra heving i løpet av 2023. 

Dette var hva sentralbanken varslet i september, da renten ble hevet fra 0. De klare signalene har likevel ikke hindret at analytikere de siste ukene har begynt å tvile på at Norges Bank ville følge renteplanen.

Hevingen kom til tross for at Norges Bank i september, som ved de foregående rentemøtene, tok forbehold om at Norge ikke måtte gjennom en ny runde med smitteøkning og restriksjoner.

I tillegg til marginalt raskere rentehevinger, hever Norges Bank den motsykliske kapitalbufferen til 2,0 prosent ved utgangen av 2022.

Rush av permitteringer

Først steg kraftprisene mye, og har trukket inn mye kjøpekraft. Så kom omicron-varianten og til nå to runder med nye restriksjoner. Dette har allerede ført til omfattende permitteringer blant hoteller og restauranter, og det er ventet at særlig tjenestekonsumet vil svekkes mye inntil restriksjonene lettes.

Norges Bank legger imidlertid større vekt på det grunnleggende stramme arbeidsmarkedet.

«Når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette», skriver sentralbanken.

Den økte lønnsveksten vil slå ut i kraftig økt inflasjon. I september trodde sentralbanken at inflasjonen ville holde seg under inflasjonsmålet på 2,0 prosent de neste tre årene. Nå tilsier prognosen 2,7 prosent KPI-vekst neste år, nesten en fordobling av Norges Banks forrige prognose.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank, som fortsatt mente det ville være riktig å heve renten, sa etter de nye restriksjonene mandag «Hadde jeg vært rentekomiteen, hadde jeg ikke turt å sette opp renten».

Jullum tror Norges Bank hadde risikert mindre kritikk ved å la renten ligge i ro enn ved å heve renten.

Allerede før den siste runden med smitteverntiltak, som ble varslet mandag kveld, tydet prognosene fra DNB Markets på nullvekst i fastlands-BNP i første kvartal 2022.

I forrige uke økte antallet permitterte med 5.200.

Strøm demper konsumet

Regjeringen har varslet at deler av de økte strømregningene vil dekkes av staten. Dette hindrer likevel ikke at husholdningene har fått svekket kjøpekraft. Swedbank anslo tidligere i høst at strømprisøkningen til midten av november omtrent tilsvarer to rentehevinger.

Samtidig betyr både de økte strømprisene og øvrige flaskehalsproblemer at inflasjonen har steget mye i en rekke land. Økte styringsrenter påvirker ikke tilbudssiden, og løser dermed ikke flaskehalsproblemene. Derimot kan økt styringsrente trekke ned etterspørselen, som for tiden ligger langt over tilbudet.

Fed klinte til

Dessuten beredet Federal Reserve grunnen for rentehevinger fra andre sentralbanker med sin fremskynding av nedtrappingen av kvantitative lettelser onsdag kveld. Dette gjør det mulig for Fed å begynne med sine ventede rentehevinger når som helst etter mars.

De nye rentesignalene fra USA viser nå tre rentehevinger i 2022 og to eller tre til i 2023.