Øystein Olsen presenterte sin første rentebeslutning 26. januar 2011. Da var Norge og verden fortsatt på vei tilbake fra finanskrisen, og renten ble holdt uendret på 2,0 prosent (men bare noen måneder senere, i mai, hevet Olsen renten til 2,25 prosent, før renten allerede i desember ble kuttet til 1,75 prosent).

Torsdag leverte Olsen sin siste rentebeslutning, og hevet styringsrenten med en kvarting til 0,50 prosent. Igjen, som i 2011, er planen å fortsette med flere hevinger, men nå blir det opp til hans etterfølger om det blir noe av, eller om Norges Bank må snu igjen.

Fem hevinger til

Norges Bank fikk mandag vite om de nye restriksjonene og støttetiltakene noen timer før resten av Norge, og har rukket å kverne dette gjennom analyseapparatet.

Prognosene viser nå at vi vil få et fall på 0,4 prosent i fastlands-BNP i første kvartal 2022 og at ledigheten vil stige til 3 prosent.

På toppen av pandemioppsvinget er norsk økonomi preget av strømprisene, som trolig har samme innstrammende effekt på husholdningene som minst to rentehevinger. 

Likevel valgte Norges Bank ikke bare å heve renten nå, men planlegger fem hevinger til fra mars 2022 og til slutten av 2024.

På toppen av dette, strammer Norges Bank til på kapitalkravene til bankene. Den motsykliske kapitalbufferen heves til 2 prosent om ett år for å dempe kredittveksten og ytterligere kjøle ned økonomien.

– Ikke som i 2020

– Før mars 2020 var styringsrenten 1,50 prosent. Nå var den 0,25 prosent. Det er en veldig forskjell. Vi har fortsatt en veldig ekspansiv pengepolitikk, sier Olsen om kontrasten til våren 2020, da Norges Bank svarte på nedstengningen med å kutte renten til null.

– Vi får helt andre utslag i økonomien nå. Enkelte bedrifter og bransjer er utsatt, men totalbildet er ikke veldig utsatt. 

I takt med at økonomien gradvis gjenåpnes, trolig fra januar, venter Norges Bank at aktiviteten vil øke raskt igjen. Det kommer på toppen av klare pressproblemer i arbeidsmarkedet og en inflasjon som øker langt raskere enn sentralbanken trodde tidligere i høst.

– Er du trygg på at denne smitterunden er over så raskt at ditt eget avskjedsseminar i januar eller årstalen i februar går som planlagt?

– Ethvert arrangement i januar vil være usikkert i tider som dette. Det er ikke jeg som sitter i komiteen, men jeg innbiller meg at det dessverre er noen spørsmålstegn ved nesten alle former for sammenkomster fremover, medgir Olsen.

Pris- og lønnsspiral?

«Det er mulig at høyere prisvekst får større gjennomslag til lønnsveksten enn hva som har vært erfaringene de siste 20–30 årene. I så fall kan det gi opphav til en pris- og lønnsspiral», skriver Norges Bank. Inflasjonsprognosen for 2021 er nær fordoblet, men lønnsveksten jekkes bare opp 0,1 prosentpoeng til 3,2 prosent.

– Er en pris- og lønnsspiral noe dere bare frykter, eller hva dere tror Norge er på vei inn i?

– Det er ikke en lønns- og prisspiral i problematisk forstand for sentralbanken, ved at den utfordrer inflasjonsmålet i særlig grad, sier Olsen.

– Men så er det et risikobilde her.

Statlige milliarder avgjorde

Olsen medgir samtidig at det neppe ville vært mulig å heve renten nå, om ikke regjeringen den siste tiden hadde vedtatt statlig strømstøtte og gjeninnført eller forlenget alle sentrale stimulanseordninger for å møte nedstengningene.

– Hvis du ser for deg null respons fra finanspolitikken i en situasjon hvor økonomien stenges ned, så er det helt klart en faktor som ville påvirket rentebeslutningen, bekrefter Olsen.

– Da ville vi måttet tenke oss om en gang til, men også tenke på hva en så lav rente som nå, eller eventuelt en enda lavere rente, stimulerer, understreker han.

– Ikke finansuro nå

Olsen viser til at renten fortsatt er svært lav, og mener det blir feil å sammenligne med rentekuttene fra mars 2020:

– Situasjonen er uansett helt forskjellig nå fra våren 2020. Da oppstod det veldig uro i finansmarkedene. Det er det definitivt sentralbankenes oppgave å forsøke å roe. Vi hadde massive tiltak fra en liten sentralbank, men også fra mange store sentralbanker internasjonalt.

Det at andre sentralbanker tok kraftig i, gjorde det mulig og naturlig for Norges Bank å ty til kraftig lut:

– Å sette renten til null må ses i sammenheng med andre kvantitative tiltak og likviditetstiltak fra andre sentralbanker den gangen, og der er vi i hvert fall ikke nå. For å sette renten ytterligere ned skal det skje mye, også på den siste fronten.