«Vi har ikke noen kraftkrise eller strømforsyningskrise i Norge i dag, vi har en situasjon med svært høye strømpriser,» sa olje- og energiminister Marte Mjøs Persen under finansdebatten på Stortinget i begynnelsen av desember.
Det er en cocktail med mange ingredienser som gjør at kraftprisen har føket til himmels i høst. Én av dem er de to nye utenlandskablene til Tyskland og England som ble åpnet tidligere i år.
Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet å «ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden.» Men statlige Statnett planlegger allerede for en såkalt hybrid nettløsning som knytter havvind til Norge og et annet land, og de argumenterer for å starte utbygging allerede før konsesjoner er tildelt.
Det liker den kraftkrevende industrien i Norge dårlig. I et brev til Olje- og energidepartementet advarer industriselskapene Elkem, Norske Skog og Eramet Norway om følgende av dette:
«Norge opplever i disse dager rekordhøye strømpriser. Foruten lite vann i magasinene her hjemme er hovedgrunnen høye gass- og utslippskvotepriser i Europa. De to sistnevnte kostnadsvirkningene påvirker Norge på grunn av utenlandskablene, og effekten forsterkes med antall kabler. Enkelt sagt: Jo flere kabler til utlandet, desto mer prissmitte til Norge,» skriver de.
Kraft til Norge
De tre selskapene understreker at de er positive til havvind, da dette kan gi positive ringvirkninger for norsk offshoreindustri og bidra med fornybar kraft til både norske olje og gass, og kraftkunder på fastlandet.
Statnetts analyser viser dessuten at en hybrid nettløsning, som knytter havvind til Norge og et annet land, er vesentlig mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn en radiell tilknytning, blant annet på grunn av den relativt korte avstanden til andre land.
Selv om det er bred enighet blant aktørene i bransjen om at hybridforbindelser er nødvendig for at havvindutbyggingen skal være lønnsom, mener kraftdirektør Alexander Strøm Arnesen i Elkem at en slik løsning ikke nødvendigvis er til det beste for Norge.
– Vi tror det er klokt med brede diskusjoner og demokratiske prosesser rundt en del av disse fundamentale veivalgene for det norske kraftsystemet. Dette får potensielt store konsekvenser for husholdningene og industrien, sier han.
– Vi må sørge for at denne vindkraften kommer Norge og norske forbrukere til gode. Det er det viktige. Og så forstår vi at disse vindmøllene ikke er lønnsomme i seg selv hvis kraften bare kan selges til Norge. Men da bør heller støtten ordnes direkte, for eksempel ved investeringsstøtte.
Skjult subsidie
Elkem-direktøren mener at et hybridnett er en skjult subsidie, og han er redd for at kraften alltid vil flyte dit kraftprisen er høyest.
– Det er forhåpentligvis ikke til Norge, for i så fall har vi et stort problem med konkurransekraften.
Så hvis kraftprisene i Europa fortsetter å være høyere enn i Norge, vil mesteparten av kraften fra de nye vindparkene forsvinne til utlandet.
– Dermed får vi lite av denne kraften inn i det norske kraftsystemet selv om Norge har gjort investeringene og gitt tilgang til bruk av norske naturressurser. Det er feil, mener vi.
Ledig overføringskapasitet
Han trekker frem vindkraftprosjektet Sørlige Nordsjø 2 som et eksempel. Der kan det komme en installert produksjonskapasitet på 3.000 megawatt (MW), med en tilhørende overføringskapasitet til utlandet på 2.500 MW.
– Det vil være ganske mange timer der vindkraftverket ikke produserer for fullt, og da er det ledig kapasitet på kabelen. La oss si at vindkraftproduksjonen er på 1.500 MW. Da er det fortsatt 1.000 MW ledig kapasitet til eksport av norsk vannkraft mot Storbritannia eller Tyskland.
Til sammenligning har den nyåpnede utenlandskabelen til Storbritannia en kapasitet på 1.400 MW, men bare 700 MW er foreløpig i drift. Den tyske kabelen har også en kapasitet på 1.400 MW, noe som gjør at den maksimalt kan frakte 12,2 terawattimer (TWh) strøm årlig frem og tilbake mellom disse to landene.
– Så i realiteten planlegger Statnett en ny utenlandskabel?
– Ja. Det er slik vi oppfatter det. Statnett må gjerne dementere det, men da trenger vi en god forklaring, sier Arnesen.
Stabil kraft forsvinner
Kommunikasjonsdirektør Fredrik Norman i Elkem legger til at Norge i stor grad har et velfungerende kraftsystem. Men når vi i økende grad kobler oss opp mot europeiske kraftsystemer, som står foran store utfordringer i energiomstillingen, vil disse problemene også overføres til oss.
– Det er absolutt mye bra som skjer i Europa med utbygging av ny fornybar energi som Norge kan dra nytte av når solen skinner eller vinden blåser. Det er imidlertid ikke uten risiko å øke vår eksponering mot dette markedet, slik høstens energikrise har vist til fulle, sier Norman.
Han trekker frem at Tyskland etter planen skal avvike sin siste rest av atomkraft til neste år.
– Over nyttår skal enda mer stabil kraftproduksjon avvikles i Tyskland, som følge av politiske valg de har tatt. Nye kabler mellom Norge og Europa bør diskuteres åpent og vurderes politisk med både de fordeler og ulemper det innebærer, legger han til.
